|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Erykah Badu!
 [Romsdalsmuseet, MoldeJazz 21. juli] Denne konserten var nok høydepunktet for mange under årets jazzfestival i Molde. Sur vind og det faktum at festivalen gikk mot slutten greide ikke legge en demper på souldivaen fra Texas. 8/10
 Oppvarmere var D´Sound, og for å være helt ærlig: Å sette de opp før Badu er rett og slett slemt. Vi forbigår glatt sammenligningen av de to opptredenene.
Sjelden ser man scenepersonligheter av slik størrelse som Badu. Den svære scenen var pakket med ti-elleve musikere, men med sin utstråling kunne hun glatt fylt den alene. Etter en lang introduksjonslåt fra bandet kom hun spankulerende på sin sære måte, selvfølgelig til jubel og roping fra publikum. Visstnok hadde noen stjålet Badus koffert, dermed var konserten ganske forsinket, men den som venter på noe godt...
Fra første stund trollbandt hun oss med sin helt spesielle, og utrolig sterke stemme. Enkelte kritiske røster har fremmet påstanden om at den er mer spesiell enn den er sterk, men der må undertegnede si seg sterkt uenig.
Etter en litt rolig åpning, kjørte Badu og kompani på med litt mer funky saker. Sånn sett var konserten veldig fint oppbygget, man fikk akkurat store nok doser av det rolige og det mer harde, og de vekslet fint mellom de to. Bandet imponerte med stramt spill, som også hadde musikalsk nerve og sjarm. Både de tre kor-damene og mannen på orgel hadde stor nok stemmeprakt til å gjøre de til førstevokalist i ethvert annet band, og bygget en fin, litt strengere basis under Erykah Badus vokale krumspring.
 Publikum overrasket, både med sin uventede store andel middelaldrende mennesker, og det at responsen var såpass god. Som sagt gjorde været sitt til at konserten hadde blitt av det triste slaget, hadde ikke opptredenen på scenen varmet såpass som den gjorde. Kynikere kan si at publikum klappet og hoiet for å holde varmen, jeg velger å tro at de rett og slett elsket Erykah Badu. Og hun elsket dem, i hvert fall etter eget utsagn, selv om hun var en vanskelig artist å tilfredsstille når det gjaldt publikums engasjement og innlevelse i konserten. Et par ganger fikk hun publikum til å synge med så det ljomet. "Jøss!", tenkte jeg. "Uh-huh, that´s not good enough!", svarte hun.
Alt i alt var dette en nydelig konsert. Kanskje var det ettervirkningene etter en uke på fylla som gjorde sitt, men tårene sto i øynene på meg et par ganger. Og jeg var ikke den eneste. La oss for guds skyld håpe at denne kvinnen blir å finne på en litt mer intim scene her i Norge i den nærmeste fremtid.
Erykah Badu - Mama’s Gun
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon