|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Ed Harcourt, John Dee
 [Oslo, 27. sept, 01] Kjedelig Ed Harcourt på John Dee.
Ed Harcourt er et av disse nye stjerneskuddene på sanger/låtskriverhimmelen som har fått mye skryt i det siste av forståsetpåere i musikkpressen og ikke minst hans eget plateselskap. Ølbongene fra sistnevnte satt løst da man entret John Dee denne kvelden, et lokale som var så å si fullt av mennesker som man mistenkte for å være snyltere som oss selv. Det var i hvert fall vanskelig å forestille seg at alle hadde betalt seg inn, for hvor mange er det egentlig som kjenner til Ed Harcourt her i landet? For min del hadde jeg kun hørt om ham gjennom rykter om fine konsertopptredener og buzz fra diverse musikkpresse.
Ed Harcourt er influert av en rekke forskjellige stilarter, og er en kløpper på piano. Av og til kan han høres ut som Thom Yorke i Radiohead, mens andre ganger er det mer som en litt flink variant av Tom Waits. Denne kvelden var stemmen hans litt sliten, noe som for øvrig kledde ham, men som også gjorde at det var lettere å høre at han har de samme jazzelementene som for eksempel Waits.
Jeg vet ikke om Harcourt har noe spesielt innhold i tekstene sine utover det sedvanlige selvsentrerte gnålet som de fleste artister spyr ut over oss. Det skal vel egentlig være et mål at folk kan kjenne seg igjen i tekster, men denne kvelden på John Dee kjente jeg meg mer igjen i dreadlocken som trakk t-skjorta inntil magen for å sjekke om han var blitt noe feitere i det siste mens han passa på sceneinngangen.
Ed Harcourt derimot hadde en mer selvsikker, dog noe arrogant fremførsel på scenen, men klarte aldri å få publikum i sin hule hånd. Han hadde med seg trommeslager, bassist, gitarist og trompetist. Stort sett var det ganske rolige låter han fremførte, men det som funka best var utvilsomt de låtene som hadde et mer klassisk popkomp. Singellåta "She Fell Into My Arms" og P3-hiten "Apple of My Eye" var blant disse. Allikevel ble det hele ganske monotont og kjedelig. Det hjalp lite at han lekte Jerry Lee Lewis på siste låt og klatra opp på pianoet og spilte med knærne.
Ed Harcourt kan sikkert gjøre det stort en dag, for han er utvilsomt flink, men at det store internasjonale gjennombruddet kommer i år kan jeg vanskelig forestille meg.
*Alle er nok ikke unisone om denne konsertopplevelsen. Hva med deg?
*Ruben på Hultsfred
*St Thomas, So What
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon