|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Dipsomaniacs, So What
.jpg) [Oslo, 3. okt, 01] Tause trøndere skaper popmagi og tidvis popmayhem på glissent SoWhat!
Dipsomaniacs har ny plate rett rundt hjørnet, og skulle denne kvelden urfremføre en del av låtene fra denne. Det var et tydelig spent band som entret scenen. Spent på om de ville klare å levere de nyere og mer komplekse låtene på en bra måte.
Det var dårlig oppmøte på SoWhat denne kvelden. Selv om det var garasjerock-konsert på Gamla samme kveld burde flere ha vært interessert i denne konserten. Når Beatles selger billiarder av skiver i Norge må vel noen av disse også digge Dipsomaniacs?
Bandet åpner med en ballade i Brian Wilson-innpakning, og fortsetter med en låt som høres mer ut som Velvet Underground. Deretter blir det mer gjenkjennelig Dipsomaniacs-materiale, med en god blanding av nye og gamle låter. Vokalist og låtskriver Øyvind Holm synger som en gud, og veksler mellom akustisk og elektrisk gitar. I tillegg til bassist og trommis har han også med seg en musikalsk altmuligmann, for anledningen stolt eier av en nydelig trendmullet, som trakterer tangenter, theremin, tamburin, samples og koringer. Bandet har utvilsomt blitt mer spennende etter at denne mannen kom med i bandet. Utover i konserten blir det partier som nesten må kalles progressive, der Thomas Henriksen virkelig setter sitt særpreg på konserten.
Trommeslager Arve Gulbrandsen er helt rå denne kvelden. Så kontrollert, men samtidig uhyre leken. Lydbildet er rett og slett vanvittig lekkert, selv om det av og til kan virke støyende og utilgjengelig. En blanding av lyden fra slutten av 60-tallet og en 90-talls lo-fi-tilnærming gjør at dette blir brillefin pop. Et ord som popmayhem er beskrivende for de partiene der Dipsomaniacs tar et avbrekk fra kosen og bestemmer seg for å lage bråk, noe de utvilsomt er flinke til.
Det beste med Dipsomaniacs er uansett at inni den fine innpakningen ligger det nydelige melodier fra en av Norges beste låtskrivere. Det kunne vært trivelig hvis Hr. Holm også kunne kommunisert litt med publikum, slik at man unngår disse kjedelige stille pausene mellom låtene.
Det var synd at ikke flere kjente sin besøkelsestid denne kvelden, for dette var et godt bevis på at norske undergrunnsband absolutt er på høyde med internasjonale størrelser.
*Var du på denne konserten?
*Whopper, So What
*Zoom, So What
*Bronco Busters, So What
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon