|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Elbow, John Dee
 [Oslo, 31. okt, 01] Med tanke på det suverene albumet Elbow slapp tidligere i år, og flott konsert på So What, skuffet de i stor grad denne kvelden.
Undertegnede har allerede hevdet at singelen "Any Day Now" er et av årets beste. Det har jeg ingen problemer å fortsatt stå for. Da de derimot åpnet med den låta denne kvelden, var det heller triste saker som møtte publikum. Sangen er fortsatt glimrende, men manglet på denne utførelsen både drivet, energien, koringene, sjarmen og groovet den har på innspilling. Eller forrige gang man hørte den fremført live, for den saks skyld.
Lenge er det ikke annet enn vokalist Guy Garveys (som, helt forresten, ble far tre dager før denne kvelden) stemme som drar lasset. Ikke konstant det heller, men i det minste ofte. Publikum er overraskende fåtallige, og det er slettes ikke umulig at bandet preges av den noe fattige situasjonen. Slappe saker er det i hvert fall.
Ikke før på "Powder Blue" begynner det å ligne Elbow i godform. Det låter fint, riktig fint, faktisk, og det nesten romatiske, sløve drivet den låta også har på plate, kommer til sin rett. "Coming Second" er et annet høydepunkt, og fungerer så nakkehårene endelig begynner å røre på seg. Tross at Garvey drar akkurat samme historie som forrige gang de var i Norge i forkant av låta. Pytt pytt, de spiller mange konserter om dagen.
Da de avsluttet mektig med "Scattered Black And Whites" ønsket man at de fleste låtene forkant av den ble visket ut, og at dette skulle være starten på en konsert som ville bli strålende. Dessverre var det langtfra virkeligheten.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon