|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Ryan Adams, Rockefeller
 [Oslo, 31. okt, 01] For andre gang i år gjestet Ryan Adams Oslo, og også denne gangen hadde han med seg sine faste følgesvenner gitar, piano, munnspill, sårhet og humor. 7/10
Jepp, humor ja. For der fjorårets debutalbum "Heartbreaker" omfattet en av de såreste affærene som er utgitt, er årets "Gold" en lystigere sak, hvor stilarter som americana, soul, blues og rock får utfolde seg, og mon tro om ikke mannen selv føler seg bedre enn på lenge?
Han tok seg i hvert fall rikelig med tid til å dele ut vinylplater til publikum. Plater han riktignok i følge seg selv hadde kjøpt tidligere på dagen for å døyve depresjonen. En hyggelig, og ikke minst morsom gest, men etter fem seanser ble det litt mektig.
Mesteren åpnet den akustiske kvelden med "To Be Young (Is To Be Sad, Is To Be High)" fra "Heartbreaker", og når han følger opp med låter som "Oh My Sweet Carolina" og "Sweet Lil Gal" fra samme skive, får man en mistanke om at han ikke føler for å servere oss for mye fra "Gold"-albumet, hvilket også var tilfellet. Adams bekreftet at han er tilbake med band i februar, og at han inntil det følte mest for å spille en del nye låter.
Ikke mindre enn fire album ligger klar i skuffen til Adams, og det er selvfølgelig forståelig at han ønsker å dele en del med publikum. Fem fremmede på strak arm er likevel på grensen til overmodig.
Likevel fikk vi noen av de nyeste høydepunktene som "New York, New York", en virkelig skjør versjon av "Rescue Blues", "Touch, Feel & Lose" og "Firecracker". Dessuten dukket da "La Cienega Just Smiled" opp i ekstranummeret. Men dette var også alt fra det nye produktet.
Adams har i likhet med kollega Emmylou Harris en forkjærlighet for coverlåter, og benyttet sjansen til å fremføre sin egen versjon av Hank Williams' "Lovesick Blues", som også er å finne på hyllestplaten "Timeless", hvor flere store artister gjør Williamslåter.
Oasis' "Wonderwall" var en av låtene som ble covret sist han besøkte hovedstaden, og han gjorde heller ikke noe unntak i går. Dessuten ble det gjort heder på både Rolling Stones ("Brown Sugar") og Johnny Cash ("I Still Miss Someone"), før Adams egen "Come Pick Me Up" avsluttet hovedforestillingen.
Ryan Adams maktet fint å overføre intimiteten fra lille So What!, og over til den flere reiser større Rockefeller-scena. Med historier, blanke drinker, et uforsvarlig røykekonsum, og med et fetere hår enn noensinne, hadde han ikke problemer med å underholde de mange frammøtte mellom låtene.
Ikke alle klarte å holde seg i skinnet, og det er tydelig at mannen appellerer til begge kjønn. Mot slutten av konserten runget det fra en mannsstemme "I Love You, Ryan!", hvorpå mesteren svarer: "That's great. Just keep buying my records."
Takk nok en gang, Ryan.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon