|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Zero 7, Det Åpne Teater
 [Oslo, 2. nov, 01] Den britiske duoen Zero 7 var tilbake i Oslo med fullt band og vokalister, og sørget for en uvanlig tilbakelent, men flott fredag på Grønland. Likevel var det ikke til å bli slått fullstendig ut av.
Forrige gang de leverte musikk var de nemlig også på Grønland i hovedstaden. Den gang spilte de plater på Dattera til Hagen, mens de denne gang skulle til pers med både seg selv på diverse tangenter, samt trommer, gitar og bass.
Men det er ingen selvfølgelighet å få formidlet musikken de så strålende leverte på plate (”Simple Things”) tidligere i år. Et album som er både vakkert, detaljrikt og spekket med glimrende melodier. Musikken er forsiktig, men har samtidig en kraft i seg ikke mange andre chill/downtempo/easylisteningelectronica-grupper (dersom man er nødt til å definere…) har. Når slikt skal gjengis live blir det lett flatt, det kan risikere å miste gløden som på en innspilling. Zero 7 klarte heldigvis å unngå den fallgropen i viss grad.
I stedet for å holde tilbake gir de – i den grad det lar seg gjøre med denne musikken – full guffe, og det funker. Publikum holdes fortsatt i et forholdsvis downtempo musikalsk landskap, men samtidig et funkladd, organiskelektronisk dansefrieri for folk uten trang til suggererende basstromme eller primale take offs. Med god vokalhjelp, blant annet av den på egenhånd plateaktuelle Sia Furler, får man blek, engelsk soul fra alternative utgangspunkt, bortimot gospelfrysninger av Mozez’ vokalinnsats, eller øredøvende orgelfunk fra en av hovedmennenes spillerier.
Derimot holder det seg ikke like friskt hele veien gjennom. Med jevne mellomrom blir funken bare krampaktig, og uten både groove og nerve. Innslagene av soul fremstår som tørre forsøk på å føye designerchill-tanter, og visse eksempler er ikke det minste fengende, bare flåsete forsøk på å virke elegante, men som ender med å heller fremstå som sidrumpa og med hodet mot veggen som hindrer fenget å komme til sin rett.
Spesielt da de avslutningsvis tolker Lambchops briljante soulfolk ”Up With People”, må man dessverre bite tennene sammen for ikke å glemme at man tross alt har hørt mye veldig god musikk, selv om nedturene har forekommet. En langt fra perfekt aften, men god nok til å i det minste vente i spenning på Zero 7’s neste innspilte verk.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon