|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Poor Rich Ones, John Dee
 [Oslo, 7. nov, 01] Poor Rich Ones er for tiden ute med "Joe Maynard´s Favourites". I går spilte de sine egne favoritter på John Dee uten at det tok helt av. 5/10
Jeg betviler ikke at Poor Rich Ones har blitt flinkere musikere siden sist jeg så dem(Bergen 1995), men jeg vet ikke om de er blitt tøffere på scenen for det. Engasjementet har sunket betraktelig og det var noe stillestående over hele linja under gårdagens konsert. Det virket som om både musikere og publikum aldri fant seg helt til rette.
Det åpnes med en Tom Waits-inspirert intro før konserten starter akustisk, men haltende. Det virker ikke som om kollektivet er helt våkne. En tam åpning som riktig nok tar seg kjapt opp igjen med ”Fear of Losing” og ”Strong” tidlig i settet. ”Strong” er en av Poor Rich Ones desidert beste låter, og det fikk man bekreftet fra både scene og gulv under fremførelsen av den. Da virket bandet og publikum fornøyd.
Konserten fortsetter med en helt ny låt uten tittel, som begynner med funky riff og rytme, men som ikke klarer å holde nivået oppe hele låta ut. For lite spennende sangharmonier får ta skylda for det. Og det er ofte noe av problemet til Poor Rich Ones, at få låter blir skikkelig forløst. De har mange gode låter, men altfor ofte mangler det gode refrenger og spennende elementer som gjør bandet til noe mer enn en middelmådighet. Williams stemme er jo der, men den kommer for sjelden frem. Radiohiten ”Drown” er jo en bra låt, men heller ikke den klarer å fenge. Den fremføres uten noen innlevelse og uten noe ekstra. Omtrent som på radio. På konsert må man kunne gi litt ekstra, synes jeg.
Etter at elleve låter er unnagjort takker bandet for seg, men blir klappet tilbake. Etter mas og kjas fra noen kvinnelige tilhørende om å spille ”Mummy” bet William i det sure eplet, tok frem kassegitaren og sang noen strofer. Men han husket verken teksten eller akkordene, så det hele ble bare en litt flau, men sjarmerende affære. Da burde han heller spilt ”Hunting High And Love” og bedt publikum holde kjeft med maset om ”Mummy” istedenfor. Tredje og siste ekstranummer var kveldens beste låt. Den inneholdt partier fra det rolige magiske til mer tøff rock´n roll. Det var kule lyseffekter, engasjement på scenen og spenstig vokal. En glimrende avslutning på en ellers tam konsert.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon