|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Cadaver Inc. + 1349, Rock Inn
 [Oslo, 15 nov, 01] Kvelden begynte med en forandring, men så satte helvetsilden fyr på taket, nesten.
Annonsert support, Extreme Noise Terror, var blitt skiftet ut med 1349. Vi skulle altså få servert black metal som forrett denne kvelden. Det skulle vise seg å bli velsmakende, min litt inntørkede tunge fikk det som den ville.
Forventningene ble innfridd. 1349 åpnet kvelden med å blåse flammer. Det ulmet godt i taket en liten stund, men det skremte ikke publikum. Som denne brannfarlige åpningen lovet leverte de et knalltøft balck metal set helt etter boka, komplett med nagler og liksminke på alle mann. 1349 spiller black metal av den grimme sorten med en del death metal referanser ispedd. Musikken har litt mer groove og bange-vennlige partier enn hva jeg vanligvis forventer meg av slike band, men det gikk rett hjem hos de første publikumsradene. Lyden gjorde desverre ikke skikkelig ære på bandets innsats. Strengistrumentene forble en vegg av lyd med altfor lite nyanse.Vokalen befannt seg midt i slik den bør, og på toppen lå slagverket. Bak batteriet satt Satyricons Frost, og godt var det. Han behersker denne stilen til fingerspissene, og han pisket de andre på scenen til nye høyder av intensitet. Jeg kjennte 1349 kun per omtale i forkannt. Skiva deres står på handlelisten neste gang jeg gjester en platebutikk.
Jeg var egentlig litt misfornøyd med publikums reaksjon på 1349. Folk likte tydeligvis det de så, men var for avmålte med å vise det. Litt forbedring ble Cadaver Inc. til del, men ikke så mye som de fortjente. Cadaver Inc. het engang bare Cadaver og låt ganske annerledes før de gjennoppstod med ny besetning som Cadaver Inc. Cadaver utviklet musikken sin til en psykotisk death metal med kotrabass før de la inn årene. Cadaver Inc. står for en kvass ekstrem metal av et litt uformelig format, men ikke så interessant som Cadaver i sin tid var. Forbindelsen ligger i sære gitar harmonier signert eneste gjenværende orginalmedlem, Neddo. Derfor var jeg lettet over at lydmannen nå slapp strengene til. Oppmuntring nummer to, vokalist Apollyon har plukket opp bassgitaren. Han spiller alltid så nekro om vi skulle tro ham selv, men det gir plass til en ekstra gitar og det kan trenges.
Cadaver Inc. ga oss en forholdsvis kort og intens opptreden. Kjapt og direkte, akkurat som det nye matrialet som de i all hovedsak forsynte seg av. Med en såpass rutinert besetning skal mye til før en stund med dem ikke blir vel anvendt tid. Det var det også denne gangen, men jeg savnet enda mer galskap, og da først og fremst fra tilhørerskaren. For min del var som vanlig ”Mr. Tumour’s Misery” det naturlige høydepunktet. Ellers steg stemningen i lokalet mot slutten av kvelden. Dette var en torsdag og folk trengte visst altfor lang tid på komme i form. Det burde ikke være nødvendig. Posørkunstner Apollyon burde få rollen som Cronos om noen skulle finne på å lage film om Venom, og trommis Czral har meg bekjennt aldri levert en dårlig forestilling. Den siste låta var en noe roligere sak. De tok oss ned da de først hadde fått oss ordentlig opp. Neppe for publikums ve og vel. Det etterlot en hunger etter mer. Neste gang vil jeg ha en lengre opptreden og flere gamle låter.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon