|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Lamb, Rockefeller
 [Oslo, 17. nov, 01] Konserten på Rockefeller denne kvelden befestet Lambs rykte som et fantastisk liveband. Kvelden kunne by på en massiv energitublåsing både på scenen og i salen. Det var ikke mange som gikk skuffet hjem på lørdag. 9/10
Det var tydelig at publikum hadde høye forventninger før Lamb gikk på scenen. Duoen har et godt skussmål hva liveopptredener gjelder, og hadde litt å leve opp til sånn sett. Og det greide de fint.
Med et fullverdig band på scenen, greide de ikke bare å gjenskape lydbildet fra sine tre album, til tider forbedret de det også kraftig. Kanskje spesielt på låtene fra deres nyeste album "What sound?", som noen har oppfattet som litt mer blodfattig enn deres to foregående. I tillegg til Lou Rhodes´ aldeles nydelige vokal fikk vi trommer og perkusjon, gitar og bass, diverse elektroniske fiks-fakserier, en drittstilig (unnskyld uttrykket...) elektrisk kontrabass, alt levert på en dyktig og fantastisk engasjert måte. Spesielt Andy Barlow, gruppas tekniske brainchild, så ut til å ha rævva full av sennep. Mannen hoppet og spratt like mye om han spilte congas eller piano, og klatret til tider opp på høytalerne og fridde til publikum.
 Låtmessig var kvelden ganske jevnt fordelt på alle bandets tre skiver, et smart valg med tanke på det forholdsvis varierte uttrykket albumene imellom. Man fikk det rolige og vakre, og det harde drivet som fikk publikum til å hoppe og danse så gulvet ristet. Begge deler fungerte like bra, og publikum så ut til å være svært godt fornøyd med det de fikk servert. Til tider kokte salen av regelrett ekstase, men responsen var vel så god på de roligere partiene.
Et stort lerret viste konserten via bilder fra tre-fire kameraer, til en viss grad mikset i forhold til musikken. Også dette fungerte svært bra, og var nok et kjærkomment tiltak for de av publikum som ikke raget høyt nok til å få med seg alt på scenen.
Alt i alt en strålende kveld, og det var som sagt tydelig at det ikke bare var undertegnede som hadde den oppfatning. Det aller, aller meste stemte på lørdag, fra publikums respons til bandets gjennomføring og iver. Faktisk var konserten ikke langt unna å gå helt til topps på karakterskalaen, det eneste som ga grunn til å klage var lengden. Lamb kunne gjerne spilte et lengre sett, men med tanke på at de jublet opp på scenen igjen to ganger er det kanskje jeg som er kravstor.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon