|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Kurt Wagner, SoWhat!
 [Oslo, 4. des, 01] En stillferdig skjønnhet preget Lambchop-sjefens andre konsertkveld på rad i Norge. 8/10
Først: Lambchop er ikke som andre band. Orkesteret består i utgangspunktet av 12 - tolv - faste musikere, som alle er i faste fulltidsjobber ved siden av bandkarrieren.
Likefullt har de siden midten av nittitallet stått for den mest magiske sammensmeltningen av country, soul og alternativ rock kanskje noensinne, med et stilistisk spenn fra harmonier à la Curtis Mayfield og himmelske stryker- og blåserarrangementer til underlig, underlig Nashville-melankoli og innsmigrende steelgitar-støy. Ja, faktisk. Det er vanskelig å beskrive musikken, i alle fall uten å ty til tildels motstridende referanser - la meg få nevne gospel, David Lynch, surrealist-poesi og amerikansk kultur, historie og politikk som enkelte sentrale komponenter i deres musikalske univers.
I forkant av den kommende utgivelsen "Is A Woman", som slippes i slutten av februar, tok sjefen sjøl, gulvleggeren Kurt Wagner, sammen med to av sine kumpaner fra Lambchop turen til Norge - med to kvelder etter hverandre på SoWhat! som en hyggelig og overraskende gavepakke til sin norske fanbase.
Gårsdagens konsert var, i likhet med mandagens, hovedsaklig preget av nye låter. Det er vanskelig å skulle konstatere noe definitivt om utviklingen bandet har tatt etter den ambisiøse, orkestrerte og helt enkelt vidunderlige "Nixon" som kom i fjor, men ting tyder på at låtene er roligere og mindre gjennomarrangerte denne gangen. Leonard Cohen og Tindersticks har blitt nevnt som en pekepinn om hvordan "Is A Woman" vil lyde, men melodiene har likevel den unike, Lambchop'ske vrien bandet med sine siste skiver har perfeksjonert. Melankoli med et tjukt lag av håp i bunnen, tenker jeg vi kan kalle det.
 Wagners lyriske begavelse - tekstene veksler fortsatt mellom høystemthet, vulgære utbrudd og absurde scenarier, etter det jeg kunne høre - er intakt, og kombinasjonen mellom denne og de sparsommelig arrangerte låtene er dirrende intens. Noe av det mest åpenbare soul-preget er nok dempet ned, men nerven er plass.
Hovedparten av konserten var en verdig oppvisning i den
edle kunsten å forene intellekt og følelser, og det ferske låtmaterialet styrker min oppfatning om at Lambchop er et av de viktigste bandene der ute nå om dagen. Verdig, ydmykt, rikt og raust - intet mindre.
Det største øyeblikket denne tirsdagen var nok likvel en myk og vakker versjon "Hey, Where's Your Girl?" fra "Thriller", skrevet av East River Pipe-helten F. M. Cornog. Så mye magi kan man altså skape av så lite.
Kommentarer fra brukere
| famhop |
04/02/2002 - 15:28 |
KURT WAGNER FOR PRESIDENT! |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon