|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Moro på Mono
 [Mono, Oslo, 4. feb, 02] Don Juan Dracula fylte opp Mono og bød på hvite antrekk, brennende synthesizer og svarte ballonger. Alt dette i en streng ramme som ble presentert av konferansieren.
Det er sjelden det er lite folk på Mono om dagen, og gårsdagens konsert var intet unntak. Don Juan Dracula har fått mye positiv omtale i det siste, og de som trodde at dette bare var et humoristisk hobbyband uten noen musikalsk verdi må revurdere sin forutinntatthet. Visst er det mye humor i Don Juan Draculas musikk og tekster, men endel av disse låtene har absolutt hitpotensiale, samtidig som de er såpass eksperimentelle i formen at det blir spennende. Dessuten er bandet en glimrende konsertopplevelse, med en stilfull fremtreden anført av en svært så karismatisk vokalist.
Aftenens program ble nøye presentert på overhead før konserten av en stand-up-aktig konferansier som faktisk var ganske morsom. Da den omtalte pre-konsert fasen var over, entret bandet scenen og satte i gang.
Dette er første konsert med trommeslager for Don Juan Dracula, som ellers bruker synth, gitar og bass i fremførelsen. I andre låt ryker gitarist og vokalist Henrik Lysell en streng, noe som kom til å bli et gjennomgangstema i konserten. På en låt der denne strengen ifølge vokalisten var helt sentral, ble publikum bedt om å forsøke å tenke seg denne strengen når de lyttet til låta.
Folk har trukket frem mye rart for å beskrive Don Juan Dracula musikalsk, men ting som David Bowie og Radiohead er noe av det fjerneste jeg har hørt. Det høres mye mer ut som tidlig åttitalls synthpop spør du meg, selv om vokalen er litt mer sjelfull enn den for eksempel Human League kunne by på. Her i Oslo er nok King Midas det bandet som har nærest slektskap med Don Juan Dracula, både i musikk og sceneopptreden.
Vi ble servert radiolåtene “Perfect Girl” og “Mexico” fra deres nye ep, som det var releaseparty for denne kvelden, og det var også disse som førte til mest respons fra publikum. Det var også et høydepunkt da Henning Krane sprutet lighterolje på synthen sin, tente på, og veivet den rundt på scenen. På en av de siste låtene (“Black Balloon”) i det snaue timeslange settet var det naturlig å kaste ut en haug med sorte ballonger over publikum.
Da konserten var over kom konferansieren atter opp på scenen, og dro noen flere vittigheter. Denne gangen uten like mye hell som sist, for folk hadde nok mest lyst til å prate med hverandre etter at bandet var ferdig med sitt vellykkede show.
Don Juan Dracula får vi nok høre mer til fremover, og det spørs nok om ikke disse gutta kan få litt oppmerksomhet i forbindelse med Bylarm-arrangementet i Kristiansand nå i mars.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon