|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Black Rebel Motorcycle Club
 [John Dee, Oslo, 13. feb, 02] Et av de aller kuleste rockebandene på den internasjonale scenen gjestet Oslo i går. Sanfrancisco baserte BLACK REBEL MOTORCYCLE CLUB (BRMC) leverte varene for et meget fullsatt John Dee. Dog uten å få det til å koke over. 8/10
Det var veldig mye snakk om rock'n roll i året som gikk. I tur og orden skal de tre bandene det ble snakket mest om; The Strokes, White Stripes og Black Rebel Motorcycle Club, spille i Oslo. Og i går var det altså vennegjenngen fra San Franscisco som sto for underholdningen.
BMRCs rockemusikk er av den melodiøse varianten. Pent pakket inne i fuzz, støy og melankoli er vanskelig å ikke la seg drive med av låter som Love Burns, Spread your love og Punk Song. Et band som Dandy Warhols bør tåle en slags samenligning. Det samme bør brødrene med forkjærlighet for den samme motorsyckel looken – the jesus and mary chain. Og gjerne Velvet Underground på en svært rocka dag.
Første låt ut i går var ”Red Eyes and Tears”, en låt som er såpass funky at det går an å danse til den, men på samme tid så melankolsk at du kun har lyst til å stå å småvugge. Det var den siste stilen som slo beste ann hos John Dee-publikumet i går. Noen hender i været og et tilløp til take off her og der, var alt de betalende gjestene hadde å stille opp med. Jeg har sagt det før; det skal mye til før oslopublikummet går av hengslene.
Med bøyde hoder og godt grep om gitarene hadde herrene Robert Turner og Peter Heyes en akkurat like cool fremtoning som man kunne forvente. Det har liksom aldri vært noe å si på stilen til de tre gutta. Trommisen Nick Jago var for anledningen erstattet en av tidligere The Verve-trommis, som sikkert ikke er den verste erstatteren man kan få. Jeg tror ærlig talt ingen merket forskjellen.
 Så veldig stor forskjell fra skiva ”BRMC” var det ikke å spore på låtene som ble spilt i går. Natrulig nok var lydbildet litt mer gromsete enn det man får til på en studioinnspilling. Og med det mister man noe av den frihetsfølelsen rock som dette gir deg. Man får fuzzen litt mer i trynet. Men nå er jeg veldig pirkete.
Det er viktig å spare en del krutt til slutten av konserter. Det trickset har BRMC naturlig nok lært seg. ”Spread your love” og ”Whaterver happened to Rock and Roll (Punk Song)” er en absolutt verdig avslutning. Og det vil være helt riktig av meg å påpeke at stigningen i konserten var akkurat slik den bør være. Litt rolig ut og et klimaks helt til slutt. Noen band sverger til å gå av scenen før de to siste låtene på sett-listen er spilt, for så å bli klappet tilbake. BMRC er litt for tøffe til å kjøre den stilen. Her spilte man sett-lista og satte seg rett på bussen til Stockholm. Der er det ny konsert neste dag.
For å ta seg av oppvarmingen hadde barndomsvennene fra California hentet inne enda flere barndomsvenner. Bandte Vue viste seg absolutt tilitten verdig, og blir nok et band vi kommer til å høre mer om. To plater har de allerede på samvittigheten.
Mens BRMC satt på bussen til Stockholm tok oppvarmerene seg av nachspielet på Mono, med flørting med omtrent alle de lokale jentene. Også spør man om hva som skjedde med rock'n roll!
Kommentarer fra brukere
| prrrrrrrrrrrrrrr |
12/03/2002 - 15:04 |
|
| stine |
25/02/2002 - 10:49 |
helt enig i anmeldelsen! oppvarminga (the vue) var også bra! |
|
| frans |
15/02/2002 - 10:36 |
den kjipeste konserten jeg har vært på på leeeenge. 8/10? |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon