|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Tomahawk
 [Betong, Oslo, 22. feb, 02] Jeg har blitt en feinsmecher når det gjelder konserter for Propaganda.net og bare det aller ALLER beste er godt nok for meg. Dermed var Tomahawk på Betong servert fra øverste hylle, og jeg ble ikke skuffa. 9/10
Nå var det to ørsmå ting som kanskje ikke var helt optimalt på Betong. For det første gikk gutta av scenen etter omtrent 45 minutter, og det er fremdeles i korteste laget.
Nummer to var basert på egne forventninger. Når bandet består av trommeslageren fra Helmet, bassisten fra Melvins, gitaristen fra Jesus Lizard og Mike Patton fra Mr Bungle og Faith No More, så skulle det vel strengt tatt bare mangle at man har forventninger. Alle disse fire har spilt i band som er legendariske for sine live-forestillinger, og det fordrer.
Men det var bare Mike Patton som strålte denne fredags kvelden. De andre tre var drivende gode musikere, men det manglet på bevegelse og kommunikasjon med publikum. Derav bare ni.
 Men konserten blåste langt hår på de aller fleste som så på. Det var beinhard rock slik rock skal være, og låtene fra albumet satt som hagleskudd i en rotten planke.
Du skal være bra fattig i sjelen dersom du ikke lot deg rive deg med på denne konserten.
Her kom singelen Flashback, pent pakket inn i julepapir for Tomahawk-fans, med særlig vekt på God Hates A coward, Pop 1 (med det geniale beatet med teksten "this beat can win me a grammy") og låta som burde få alle til å slutte å haike, nemlig 101 North.
Men alt satt som det skulle denne kvelden. Det var et par nye låter å spore uten at jeg snappet opp hva de het, og det lover godt for en eventuell oppfølger til den selvtitulerte førsteplata Tomahawk.
Publikum, en salig blanding av rockefans fra de siste to tiårene hadde ikke helt peiling på hva de kom til, men raskt viste det seg at bånd ble knyttet og på et tidspunkt fikk til og med en fra salen komme opp og kaste opp over Mike Patton. Til manges undring og en dels fornøyelse.
Ellers var det lite sirkus og mye musikalsk mat. Patton hadde en av sine mange utbasuneringer mot scenevaktene, som han stadig omtalte som Right Said Fred, men var ellers stort sett bare ute etter en ting. Nemlig å levere knappe 45 minutter med hardass rock'n roll. For faen.
Kommentarer fra brukere
| nnnnnnngh |
16/03/2002 - 15:21 |
|
| kjersti |
01/03/2002 - 17:52 |
|
| stine |
26/02/2002 - 14:09 |
jess! endelig en som har skjønt det! dette var grisebra, intet mindre! |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon