|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Weeping Willows, John Dee
 [Oslo, 14.mars, 02] Det er tydelig at Weeping Willows har vokst fra nesten-stjerner til stjerner siden sist de besøkte hovedstaden. 7/10
Siden sist de seks svenske karene i Weeping Willows besøkte Oslo, har de rukket å gi ut sitt tredje album, "Into The Light", som også inneholder hitlåta "Touch Me". Det er derfor en ganske naturlig utvikling å hoppe fra So What!-scena, og over til et nesten fullsatt John Dee, hvor publikum stort sett besto av unge, vakre mennesker. Tro dermed ikke at Weeping Willows er i nærheten av å nærme seg et "designerband".
Dette er ekte tristesse, selv om den allerede nevnte "Into The Light" (heldigvis) inneholder visse elementer av lystigere saker.
Dramatikeren og vokalisten Magnus Carlson og hans menn åpner torsdagskvelden med "You're Happy Now", og det slår meg hvor lett det må være å være stjerne. For bortsett fra å håndhilse på en håndfull av trofaste fans på første rekke, både før og etter konserten, er det svært minimalt Carlson gir av seg selv. Likevel gir publikum uttrykk for å ha elsket ham så lenge de kan huske. Muligens er det den litt keitete, men samtidig stilsikre, kokette stilen, som appellerer til de fremmøtte.
Carlson er selvfølgelig en dyktig fyr, og vet at for mange ord kan blåse vekk mystikken som er bygd opp rundt bandet. Likevel kunne det av og til i det minste vært på sin plass å gi publikum et hint om hvilken låt som står for tur. Men dette er flisespikkeri. Weeping Willows kom, spilte, og innfridde. Ikke minst kan man la seg beundre i senk av vokalen i dette orkesteret.
Bandet presenterte i løpet av en drøy halvannen times konsert låter fra både "Into The Light", og den snart tre år gamle andreplata "Endless Night", og da sitter spesielt den fantastiske låta "While I'm Still Strong" som et av kveldens høydepunkt;
En nedstrippet versjon, hvor vokalen står sterkt i sentrum, før mannen bak synthezeiseren, Mats Hedèn, på slutten gir den det pompøse trekket som gjør det hele så mektig å overvære.
Weeping Willows startet opprinnelig opp som et renspikka coverband, og covret også denne kvelden (til stor jubel) låter fra blant andre The Smiths og Depeche Mode. Kanskje de to viktigste inspirasjonskildene til bandet. Likevel; stemningen var aldri mer elektrisk enn da karene ga oss den store hiten "Touch Me".
Kommentarer fra brukere
| Christian Grenersen Arneberg |
18/03/2002 - 11:40 |
Hei, din lille musikkfascist. På vegne av deg og dine fascistbrødre beklager jeg feilen. Dårlig research. Slå meg i knollen dersom det gjentar seg. |
|
| musikkfascisten |
17/03/2002 - 23:28 |
bandset spilte også på john dee sits og har vel aldri befunnet seg i kjelleren på grensen |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon