|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Black Comedy + Second Time + Zeenon
 [John Dee, Oslo, 1. juni] Jeg har alltid vært alle mulige andre steder når Black Comedy har stått på scenen, Det skjer ikke igjen.
8/ 10
Ut skulle jeg, fra den musikalske kjelleretasjen jeg lever i. Uten å ta nevneverdig skade av en kortvarig eksponering for sollys underveis befant jeg meg snart i hardcorens verden. Jeg hadde forventet høy skyggelueføring etter tidligere hardcore-erfaringer, men disse fordommene slo ikke til etterhvert som folk strømmet til John Dee denne fredagskvelden.
Samme det egentlig.
 Første band ut, Zeenon. Etter å ha hatt dem under lupen et par, tre låters tid så lar jeg meg henføre, dog ikke fullstendig. Jeg må ha enda mer punch i musikken for få det helt store kicket. Skulle gjerne ha likt å høre Zeenon med to gitarer. Tror det ville gi musikken en mer kompakt framtoning, særlig når de allerede har en trommis som spiller helt upåklagelig. Det som fanger mitt øre mer enn noe annet er vokalen i alle dens fasetter. Når en kvinne uttrykker forargelse med så dype toner er det lett å tråkke feil. Zeenons vokalist er en linedanser uten behov for balansestav i forhold til en del andre forsøk på akurat dette jeg har hørt. Til slutt må jeg bemerke at visuell agresjon er en fin ting( fritt etter Celtic Frost). Rastløs gange og et og annet forsiktig hopp er ikke bra nok.
Second Time, band nummer to, har jeg sett en gang før. Det er over et år siden. Opplevelsen den gangen kan vel summeres opp slik: Hardcore er kanskje ikke så dumt likevel. Second Time har visst ikke ligget på latsiden. Bandet gir en svært selvsikker oppvisning. Tyngre og tettere har de blitt siden sist om hukommelsen min er hva den bør være. Lydmannen har da også klart å gi bandet det armslaget de trenger for å få til dette. Det virker som bandet selv er fornøyde. De trives virkelig på(og foran) scenen. Cirka midtveis i settet gir publikum Second Time litt ekstra respons. Dette returneres i dobbel dose fra podiet.
 Musikantene er farlig nær å bringe andre kroppsdeler enn føttene i kontakt med gulvet i sin utfoldelse. Bra, slik skal det være. I vokalistens tilfelle gikk det lenger. Forestillingen avsluttes med at han smeller i dørken etter siste stagedive. Vel, vel den som er med på leken o.s.v.
Tilstelningen i kveld skulle være et releaseparty for Black Comedy. Jeg kjenner ikke musikken fra tidligere, så for meg ble det et releaseparty i dobbel forstand. Det mangler ikke på fakter når bandet entrer scenen. Jeg merker en sulten atmosfære blant band og tilskuere. Jeg skjønner kjapt hvorfor. Det som når meg er et veritabelt haggel av musikalsk murstein. Sementer dette sammen med synth og du får den veggen av brutal lyd som Black Comedy gir fra seg. Har ikke mer enn såvidt begynnt å børste murpussen av klærne før det tar en ny vending. Pene toner fra tre struper båret frem av mannen med synth.
Nei, dette tar helt av.
Adrenalinen har meg i nakkeskinnet. Hadde flesket mitt tålt denne ubalansen av kroppsvesker hele veien igjennom måtte jeg ha overlatt pennen til andre.
Vel nede på marken igjen ser jeg meg om i salen, et menneskelig amfiteater. Folk liker tydeligvis det de blir servert, men de eldre holder sin avstand til scenen foreløpig. Jeg anbringer mine 195 cm. noen meter lenger frem for å jevne ut. Heldigvis fikk jeg følge etterhvert.
Jeg kunne ha brukt en masse blekk på å prøve å beskrive bandet på en adekvat måte. Black Comedy gir fingern` til et hvert forsøk på kate-gorisering. Det er bare å oppfordre til selvsyn, hvis du synes tanken på å bli overkjørt av et damplokomotiv hvor fyrbøter og lokfører har blødende hjerter virker fristende. I så fall vil du se meg i skinnegangen.
Black Comedys hjemmesider
Kommentarer fra brukere
| Mrs. Black |
13/12/2002 - 13:51 |
Vi snakker Fear Factory her, altså! |
|
| Mr. Black |
13/12/2002 - 13:49 |
Selvfølgelig ruler Black Comedy!
Kanskje rappa ørlite fra noen andre... |
|
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon