|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Sweden¿s finest?
 Looptroop - Timbuktu - Feven
John Dee, 28. november
Svensk hip hop kan vel allerede sies å ha fått rimelig godt tak, så pakka har etterhvert begynt å bli rimelig tykk. Uansett var det i hvert fall litt av kremen som tok over scenen i hovedstaden denne kvelden.
8/10
Feven troner utvilsomt som svenskenes rap-prinsesse om dagen, og Timbuktu er heller ikke langtfra uaktuell som prins. Looptroop er derimot de som for mange er konger av hva som skjer i Sverige. Sist ut på scenen kanskje, men klart nærmest å sprenge taket.
Bränn bh´n
Først imidlertid Feven. Med en litt for stor genser på seg virket vår nye svenske rapperinne positivt inn på stemningen som allerede var etablert på John Dee. Jeg vil anslå distansen mellom luene som beveget seg i lokalet til om lag fem centimeter. Med andre ord et velfylt arrangement i dobbel forstand, da Feven med drahjelp fra sine venner, åpner kvelden med sin hit-låt ¿Bränn Bh¿n¿. Og 24-årige, og opprinnelig eritreanske Feven, klarer seg tilsynelatende vel så bra live som på plate, hun ser ut til å kose seg fryktelig på scenen. På tross av at ikke storheter som Ken er i huset, fungerer ¿Ska Vi Slå Vad¿ særs bra, og den påfølgende ¿Hip Hop Torskar¿ er kanskje konsertens høydepunkt. Summeringene tilsier at det blir svært spennende å se mer til denne blide jenta, både på scenen og i lyden.
Timbukte
Etter en kort pause med rap-klassikere av ymse slag ut av høyttalerne, for å holde folk varme, entrer Timbuktu scenen. Og han er heller ikke å regne som noen smågutt. Med en jevnt over ganske hyggelig dobbeltalbum i butikkene om dagen, kunne det bli spennende. Låtene kan i utgangspunktet virke for gjennomsnittlige til virkelig å få taket på et publikum i livesammenheng. Men hva gjør det å bli litt overrasket? For låtmaterialet fungerer bedre enn hva man hadde forventet denne kvelden, og om ikke det koker gjennomgående, er det opptil flere tilløp til oppkok blant publikum. Med sporadiske mellomrom er hendene hevet høyt, og luene nikker samtykkende mot gulvet. Spesielt mot slutten av settet blir beatsa noe tyngre, drivet desto tightere, mens mikrofonmanøvreringen er minst like tett og flytende som fra starten av settet.
Halvrufsete terrorister
 Omring denne tiden ankommer også Looptroop scenen sammen med Timbuktu, som gjør et par nummer sammen, før det er de halvrufsete terroristene sin tur. Og nå spares det på lite... En ting er at gutta er innehavere av mengder humor. Det som gjør det så bra ovenfor et publikum, er at det hele tiden virker troverdig. Looptroop ikler seg ikke strømper over hodet, masker, roper ¿få på!¿ eller lager allsang av gamle, svenske proghits for å fenge noen, men fordi de selv synes det er artig og låter fett. Visst fenger det, men grunnen ligger heller dels i deres glimt i øyet, enn uttenkte salgstriks. De er utvilsomt glimrende entertainere, men dersom de humoristiske innslagene har noe med det å gjøre kommer det åpenbart i skyggen av hva de byr på musikalsk.
Overveldende
For det første er Promoe, Supreme og Cosm.i.c. generelt særdeles både treffende og tighte på mikken. De har rim som både forteller godt, flyter, og har enormt bra variasjon og stilskifter. Mens toneleiet og teknikken har en tendens til å gå i samme spor hele veien hos altfor mange MC¿s, varierer Looptroop mellom svensk og engelsk, lynraskt og sakte, høyt, lavt, synkopert eller linjært, jiggystyle og ragga. Slikt blir det moro av, serru.
Slike kvaliteter har også platesnurrer DJ Embee. Beatsa er generelt gode, noen ganger overveldende, men det mest effektive er at han vet å slippe rett beat til rett tid. Det er en suggererende vitalitet over fremførelsene, både i rytme og tema, som gjør at du bare er nødt til å lytte, tvunget til å svinge stumpen. Substansen gjennom hele settet er tykk som gjørme, men der hvor gjørma vanligvis klistrer seg fast, vet denne å slippe taket, for deretter å transformere seg til andre uttrykk. Looptroop fikser stort sett biffen enten det er på låter om snutehat, butikktyveri eller grafitti. De kan gjøre festfaktoren skyhøy, men også skape snikende barnerim-hip hop. De kan preike til stormende jubel, og de kan sette whiplash på en gorilla.
Heseblesende freestylesekvens mot slutten, og gjestebackup av selveste Freestyle nå og da, og du har en hip hopjam med snadderfaktor høyere enn taket. LoOPtroOP, mannen!
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon