|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Sub City over for i år
For fjerde og siste gang i år, gikk Sub City av stabelen på Chateu Neuf i Oslo lørdag. Heller ikke denne gangen var det noe å si på DJ-oppsetningen. Deler av Frankrikes øverste DJ-hylle skapte grooves og take off¿s denne Pariskvelden, og light-sticksa svirret oppglødet blant svette kropper og høy luftfuktighet.
Mens DJ Cam var det hovedsakelige trekkplasteret for undertegnede, menget andre seg til Elegias jazzy rytmer, drum ¿n¿ bass-elementer og housebeats. Andre igjen foretrakk den noe eminente tranceguruen DJ Misha Helsloot, utvilsomt grunnen for at mange brukte en halv dagslønn for å svette seg gjennom kvelden.
 Men så var det DJ Cam, også kalt oppfinneren av trip hop. Uansett var det i hvert fall tydelig at han har bakgrunn i hip hop. Trivelig etter skjema, avsluttet han settet med en håndfull slagere fra blant andre Wu-Tang Clan, Freddie Foxx og Tony Touch. Før dette hadde han med stø hånd geleidet ørene og kroppene våre gjennom flere 2 step-perler, og det var nærmest rørende å høre hvordan han i dette opererte inn minimalistisk scratching, konsekvent kutting, og lekker link til det påfølgende hip hop-settet. Likevel var det tydeligvis ikke dette de fleste hadde kommet for. Da Agorai tok over stålhjulene, og tung, drivende techno nærmest militant drev ut av høyttalerne, ble gulvet plutselig fullstappet. I motsetning, var det påklagelig få som svingte nylonbuksene til Cams dub hop. Så er det vel heller ikke til å legge skjul på at de fleste besøkende var her av helt andre årsaker enn rimshots og gargebeats...
Nevnes bør det også at den franske supergruppa Demon glimtet med sitt nærvær. Også de har innslag av hip hop, men gjør i hovedsak forholdsvis tung house kjørt gjennom suggererende filtre. De skal etter sigende har gjort et særs funky sett denne lørdagen, og man kan ikke annet enn irritere seg sammen med de andre som gikk glipp av det.
Derimot bød kvelden på til nå, nye opplevelser. Mellom nakne overkropper badet i svette, uttallige glødende pinner, vannflasker og neontopper, fikk undertegnede endelig oppleve et ekte trance-take off. Om det ikke nødvendigvis vil føre til noen utvidede vaner, ble derimot forståelsen for fenomenet fremmet. Banalt for mange, men oppbygningen og opphisselsen mange føler, brøkdelen av en takt før toppen virkelig kommer ved DJ Mishas platespilling, er noe helt spesielt. Opplagt ikke en fritidssyssel for alle, men det er langtfra uforståelig hvorfor hele trancefenomenet har fått det sinnssvake omfanget som er tilfelle.
På den tiden var det allikevel på tide for meg å gå, og overlate rallende loops til de som var fornøyde med det. Man takker for i år, og forlater Chateu Neuf med hevet hode, og noen musikkopplevelser og erfaringer rikere, og kanskje en fordom eller to fattigere.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon