Startside

Meny
Skolestiler
Uteliv

Aktivitetsguiden

Reise
Sex & Love
Sport & Fritid

Mobil

Arkiv
Nyhetsliste


Mest lest
Mest populært nå
NettGuide
NettGuideNytt
- Kurs
- TOEFL
- Fritidskurs...
- snutt.no
- Kjerringråd
- Norwaydisc

15 mins of fame
NAV
1. juli 2006 ble Trygdeetaten og Aetat lagt ned og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, NAV.
Quiz
- MUSIKK QUIZ
- SportsQuiz
- Geografi
- TV-serier
- Fotball
- Film
- Musikk
- Musikk, II
- Allmen oppdagelse
Du er her: propaganda.net-> Musique
At The Drive-In, Electric Ballroom
Av Redaksjonen Utskriftsvennlig versjon
(London, 7. Desember) Et av de virkelig hypa banda i England siste tiden, solgte ut 1600 billetter på kun et par timer i London. Det er da godt å oppleve at de faktisk kan sakene sine, og leverer rock og positivitet hånd i hånd som her.
Hype kan både ljuge og overdrive, men ikke denne gangen.



Da At The Drive-In spilte i Oslo i april, var det ikke bare et såre slit for arrangøren til å finne et sted som ville ha dem, det var ikke så mange som fant veien til konserten heller. Maksimalt hundre besøkende, og etter sigende et av årets beste gigs her til lands.
Når da den engelske musikkavisa NME utroper dem som verdens beste nye rockeband senere, snur selvfølgelig vinden, og folk strømmer til. På alle fronter. Og riktignok er deres siste album
¿Relationship Of Command¿ et både suverent album, og deres første på en større label (Grand Royal/Virgin), men de har gjort opptil flere album og ep¿er tidligere. Nok om det, sjekk dem ut.


¿We¿re an 100% opportunities band¿, proklamerer gitarist Jim Ward, etter at de har gått gjennom leksa om hvordan alle skal ha det best mulig på konserten. Det starta med at en øl ble kylt mot den andre gitaristen Omar Rodriguez, og det er akkurat slikt dette bandet ikke vil vite noe av. Alle skal ha det bra, også kvinner, kortvokste, og generelt alle som altfor ofte blir ofre på konserter fulle av litt for mange slamdancende mongorockere. De er ikke akkurat Korn eller Limp Bizkit. Energi i lassevis, men låter for mer enn å headbange hodet. Det bør skje noe inne i det også.

Introen denne kvelden starter som ¿Arcarsenal¿ på sisteskiva.
Feedback, buldrende bass og skringende gitarplukking, bygger seg opp til et klimaks som setter publikum i fullstendig fyr. Moroa er absolutt i gang.

Vokalist Cedric Bixler kan holde show. Mange tror nærmest dette ligger i hans duvende semi-afro, men han er i hovedsak mye mer enn det. En ting er at han er over hele scenen, stort sett hele tiden. Dessuten er han som vokalist alt fra skrålende lys og nevrotisk, til en fast, drivende og desperat kraftsang-maskin. Han evner å løfte en låt til eksplosjonspunktet, mens han hopper med sats fra basstromma, han tar den ned med skjelvende falsett, mens han vrir seg liggende på gulvet.
Til tider er derimot hans levende sceneopptreden også et element som ødelegger inntrykket nå og da. Stemmen bommer på mikrofonen, et prost lager klumper i drivet. Men heldigvis ikke for ofte.

Ellers er det egentlig lite å utsette, bortsett fra et par eksemler på låter som ikke helt får den ellers gjennomgående energien ut i like stor grad. At The Drive-In har turnert betydelig mer enn ditt gjennomsnittlige rockbandband, og er deretter komprimert lytting. De har også et så sterkt ønske om å både underholde og sette spor, at de gir alt. Uansett. Stort sett er både tempo og lyd særdeles høyt på Electric Ballroom denne kvelden. Låtene er hovedsakelig fra siste albumet, men godlåter fra tidligere utgivelser er også å høre. Og de
mener det de gjør. Vitaliteten er selvsagt visuelt kokende hos hele bandet, men måten de spiller, gløder også av liv. De klarer å oppnå et driv som smitter på publikum, de varierer ved enkle effekter av tangenter eller knotter, og ikke minst; helheten er viktigere enn at hver streng klinger like konsist. Vi snakker punk, men med punks som kan instrumentene sine. Vi snakker entertainere, men uten lettvinte og billige triks. Selv når de tar det helt ned, folk får puste, og jazzete, rolig punkdub siger ut av høyttalerne, passer det oppsiktsvekkende godt. Det låter helt riktig, og det føles helt fantastisk. Paul Himojos tighte basslinjer møtes et sted
mellom Jamaica og New York, og vi duver smått oppunder taket.

Så er det på¿n igjen. Singlene ¿One Armed Scissor¿ og ¿Rolodex
Propaganda¿ skaper allsang du sjelden hører maken til på slike
konserter. ¿Invalid Litter Dept.¿ gjør at folket ikke kan annet enn hoppe med til trommeslager Tony Hajjars piskende, konsekvente og sofistikerte rytmer. Riff setter smil på harde ansikt, ordene skaper tanker i tomme hoder. Egentlig er At The Drive-Ins musikk flere hakk vanskeligere tilgjengelig enn den gjennomsnittlige hypepakke, men den river enhver overbevisende med. Slikt er bare sunt, det. Hype eller ei, gutta vet både å spille opp genial rock og skape urokkelig show.



Kommentarer fra brukere

Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
Ditt navn      Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
Tips en venn om denne artikkelen

Din venns e-mail   Ditt navn   Din mailadresse  
        

propaganda.net :
The Crisis of Credit Visualized
The Short and Simple Story of the Credit Crisis. Fin animasjon som forklarer mye om det som skjer.


The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.


    Vinner kåret i Propagandas sommerkonkurranse – En ukes surfcamp på Stad!


Sjekk hvem som stakk av med premien: Syv overnattinger på Surfcamp med frokost, daglig instruksjon, bruk av surfeutstyr, foto-cd og transport til surfespotene.

>> les hele saken >>

annonse


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish