|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Div. Art.: This is the Cafe Superstar beat (volume 1)
 (Cafe2001/VOW) På tampen av 2000 ga den lille labelen Cafè 2001 oss fjorårets nest beste norske samle-skive. Frontet av The Artist Formerly Known As Påsan overbeviser samtlige av bidragsyterne med snurrig pop, ømme harmonier og kledelig slurvesjarm. Kanskje vi kan kan kalle det garasjelounge? Uansett: Typisk norsk å være litt rar, lissom. Heldigvis. 7 / 10.
At det skjer spennende musikalske saker utenfor Oslo - særlig innen
diverse former for elektronika - bør strengt tatt ikke overraske
noen. Bergen har sin notorisk vitale house-scene, Tromsø arctronica
og annen teknofisert snadder, og nå seiler sannelig vesle Fredrikstad opp med sitt Cafe Superstar Beat, om det enn befinner seg et stykke nede på gadget-skalaen. Her handler det nemlig om Casioen, i all dens simple prakt, samt en rekke andre snertne innfallsvinkler til Kunsten Å Lage Pop - både av sakral, patetisk, vakker, rampete og sexy karakter.
Pål Lillevold, for mange kjent som Påsan og nå altså The Artist Formerly Known As., imponerte stort med sitt naive og lekende uttrykk på debututgivelsen "Jukebox", som ble sluppet tidlig i 2000. Han er vel det nærmeste man kommer the glamma life blant bidragsyterne på dette albumet, og hans nye låt, "I Woke Up In The Rain", er også et de desidert flotteste kuttene å finne her. Blant andre godbiter er plateaktuelle Remington Super 60s to låter, og Micromars´ "Why Didn´t My Parents Buy Me A Casio" - sterke eksempler på at god, organisk retro-pop ennå ikke er moden for dynga.
Med andre ord: Potensiale i bøtter, spann og bæreposer. Ryggsekker,
stresskofferter, varebiler. Containere, oppbevaringsbokser. Du skjønner. Litt synd, derfor, at ikke alle impliserte har fokusert nok på selve låtene, som rett og slett ikke alltid holder den gode standarden som attityden påkrever og enkelte anslag tilsier. En klassisk konflikt mellom stil og innhold, med utgangspunkt i tidvis litt labre låtskriverambisjoner, uten at akkurat det er noe å henge seg for mye opp i.
Jeg venter heller i spenning på neste trekk fra superstjernene, og får jeg besøk av utenlandske venner i løpet av nær fremtid, er det godt mulig at jeg vil snurre dem nettopp denne skiva før vi drar ut i Oslonatta.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon