(Eagle/Playground) Noen har altså sett det nødvendig å hente sammen kremen av alle fordrukne trash-metall helter fra åtti-tallet, og noen som fremdeles har holdt seg unna køen på arbeidsledighetskontoret, og bedt dem kopiere, ned til minste detalj, en rekke Metallica klassikere for å sette sammen en "tribute"-skive. 2/10
Det kreative elementet i prosjektet er at det ikke er band som sådan som covrer låter, men konstellasjoner satt sammen av medlemmer fra Anthrax, Wasp, Napalm Death, Megadeath, Storm Troopers Of Death, med mere. De eneste som glimrer med sitt fravær i møljen av livsglade thrash-metallere måtte være bandet Death.
Nå skal ikke jeg rakke ned på thrash-metall som sådan, jeg var selv svært glad i sjangeren, men dette må være blant de mest overflødige og unødvendige tributeplater verden har sett.
Cover-plater er jo som oftest bare marginalt mer interresante enn "best-of" plater, men de kan fungere, spesielt når de går på tvers av sjangere, slik som Depeche Mode tribute-plata gjorde, uten at jeg kan kommentere noe utover det. Det er det å høre en tolkning av andres verk, gjennom artister helst med et litt annet utgangspunkt enn den de covrer, som kan gjøre det interresant. NoMeansNo´s geniale tolkning av Miles Davis "Bitches Brew" på deres siste plate, er et eksempel på at en musikalsk idè tolket av et helt annet orkester kan fungere ypperlig. Å høre Smashing Pumpkins spille Depeche Mode er jo også en åpenbart god idè, om ikke annet. Men å høre medlemmer fra Slayer, Megadeath og Anthrax kopiere (og da mener jeg kopiere) en Metallica-låt, blir omtrent like interresant som å høre Pennywise covre NOFX. Metallica-låter, bare en del kjedeligere enn originalene.
Om jeg skal trekke fram noen litt heldigere spor på albumet, så må det være åpningskuttet, "Battery", mest fordi det er Dave Lombardo (ex-Slayer) som spiller trommer, og hvis det var noen som kunne utfordre Lars Ulrich´s plass i metall-trommis hall of fame så må det jo være han. Men igjen, det tilføres jo ikke noe til originalmusikken. Ellers kan "Seek And Destroy" og "For Whom The Bell Tolls" nevnes, uten noen annen grunn enn at det er tidløs metall.
Og vent til du ser coveret.
Her har de tydeligvis prøvd å finne tilbake til den glemte og helt unike stilarten innen coverkunst som bare fantes på trash metall plater på midten av åtti-tallet. Paintbrushtegning og metall-fonter.
Styggere enn selv de styggeste albumcover jeg kan huske å ha sett.
I nittenåttifire kunne de kanskje ha prakket denne plata på noen hundre tusen kvisete fjortiser med Metallica-ryggmerker på Dongeri-jakkene sine, som trodde de måtte ha den for å være skikkelig fan, eller som rett og slett trodde det var Metallica. I dag tror jeg den vil forsvinne i metall-hylla, blant alle de andre thrash skivene som har stått der siden de var nye.
gjøk. du synes hyllestplater er tull fordi de vil tjene penger på det. ? gjøk.hvem tjener penger? metallica eller tributebanda? ekthetsnoiagjøk.
cliff burton fan
23/03/2002 - 22:08
A Tribute To Metallica har et kul cover 80 tall metallica rules, jeg savner cliff burton i bande
KnowLedge
23/03/2002 - 22:06
jeg synes sånne hylest album er bare tull fordi de vil tjene penger på det, men metallica er dårlige på 90-tallet og singelen I disapper. men det er bra at det er metalband med da, bar at de tar 80 tall metallica de er best.
Buy24.no er i gang! Der kan du legge ut ting for salg uten at det koster noe. Hvorfor skal det koste når en jungel av andre nettjenester (Facebook, Gmail, Flickr...) er gratis?