|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Fatboy Slim: Halfway Between the Gutter and the Stars
 (Skint/Sony)Fatboy Slim har giftet seg, blitt enda mer grå i håret, og ikke minst brukt opp mesteparten av sin kvote som respektabel musikkingeniør. Avkom nummer tre låter som smaken av en voksen manns magesyre, kanskje med en fersk eplebit eller to. 2/10
Omtrent akkurat samme følelse som da jeg hørte Moby¿s B-sidegreie første gang, hadde jeg da jeg hørte Fatboy Slims singel "Sunset (Bird of Prey)". Skikkelig fornemmelse av kvalme. Ikke bare fordi Jim låt jævlig i en sådan kontekst, men hele konseptet bar en stenk av råte, mose og mugg.
Dessverre gjelder ovennevnte beskrivelse størstedelen av Fatboy¿s nye album. Og la meg si det med Oasis-fans: De to første albumene var used bra! Fattig å si noe annet. Mr. Cook, alias Fatboy Slim, ga seg i The Housemartins fordi roadiene var bedre enn ham på bass. Han entret elektronikk og platesamling. Nå bør han vitterlig atter en gang kaste seg over i et annet basseng. "Halfway Between.." låter som en samling av middelmådige B-sider, hvis musikers repertoar ikke holder mål. Triste greier.
Souldronningen Macy Gray er med på to av låtene, og som kjent er hun ingen sølvstrupe. Og jeg vil våge å holde meg ved Gray¿s spor litt til. Stemmen hennes snirkler seg fint inn i Slims rene beat-akkompagnement, og kan sammenlignes med en løks utskillelse av sukker ved fresing. Forøvrig koker ingeniøren smaken bort fra musikken. Repetisjon, repetisjon og gjentakelse. Hverken surt, søtt eller salt. Bare bitterhet over at vi som konsumenter ikke får den opplevelsen Fatboy Slim har gitt oss tidligere.
Han lager fremdeles musikk som er myntet på unge voksne, men vi vokser fortsatt, vi.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon