|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Bjørn Berge: Stringmachine
 (Warner)Bjørn Berge, en fingernem gitarist med sans for svampete funk. En stringmachine, ganske wild and mean. Bjørn Berge. Hadde det ikke vært for all den tullete ansiktspynten din kunne jeg latt plata ligge på nattbordet mitt. Bjørn Berge, din jålebukk. 6/10
Bjørn Berge. Sannsynligvis en av de flinkeste bluesgitaristene vi har her til lands. Bjørn Berge. Han hamrer løs på stålstrengene på en slik måte at tankene strekker seg mot Les Claypool og Primus. Han har melodilinjer og temaer som gir meg lyst til å høre på Tony Joe Whites klassiske ".. Continued". I seigt samspill med sine akustiske gitarer har han laget en ganske tøff plate som mange vil komme til å like. Men som også mange kommer til å mislike. Bjørn Berge.
Da jeg fikk albumet i hånda grøsset jeg litt. Da jeg kikket på bildene inne i sleeven lo jeg litt. Da jeg hørte på plata danset jeg litt. Og da plata var ferdig gikk det 48 timer før jeg kunne innta en ny porsjon. For "Stringmachine" er mektige saker. Han balanserer hårfint mellom det utsøkte og det vulgære, men kommer ut av det med æren i behold.
I disse retrotider kan denne plata, tross i sitt flinkisuttrykk, fungere også for ungdommen. Bjørn Berge og Big Bang har helt tydelig hentet inspirasjon fra de samme sumpene, så for de av dere som er på utkikk etter en røffere, mer nedstrippet og selvhøytidelig utgave av Big Bang: vær så god.
Men for min egen del blir dette jålete blues, og jålerier blir jo fort litt kjedelig. Trekk for jålerier altså, pluss for innsats, utførelse og sterke fingre.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon