|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Speeka - Bespoke
 [Ultimate Dilemma/Playground] Når DJs bestemmer seg for å lage album spekket med gjester, har det en tendens til å bli både variert, varierende, og mange ganger med fravær av helhet. Dette prosjektet har kommet rimelig godt ut av det. Mange smaker, men med én tråd. 7/10
Grunnpilarene i Speeka er Matt Smooth og Rob Mac, to engelske DJs med føttene plantet i hip hop, men med armene gladelig strekkende etter de fleste andre typer musikk i tillegg. Det høres tydelig her, og er dermed ganske umulig (og kanskje unødvendig) å plassere. Referansene til hip hop er absolutt til stede, men her er like store elementer av jazz, soul, drum´n´bass, rock, folk og funk. Både struktur- og soundmessig kan det delvis sammenlignes med Red Snapper, Hefner, Two Banks Of Four eller Massive Attack, men uten at det likevel er lyden av helt det samme.
Speeka kunne aldri kommet fra andre steder enn England, denne gangen London. Her er lyden av hva nettene kan by på der, og dermed med nesten like stort spekter; Mollstemt psykosoultechno, solfylt souljazz, strykerbasert hip hopfolk, til easyrock med houselementer. Rytmene er mange, men veldig ofte effektive, og sammen med en som regel fremtredende bass, sørger det for grunnen til låtene. Oppå det er spesielt fiolinen spilt av Lucy Wilkins, fremragende krydring, sammen med gitarer, keyboards og vokal av ymse slag.
Rap forekommer, men det er i hovedsak den syngende vokalen som dominerer. Fra å være overveldende vakker på et spor, kommer en ny låt, dermed ny vokalist, og man blir raskt rykket opp av fornøyelsen over den foregående. De lite vellydende er det færrest av, men er likevel smått ødeleggende i en rekke låter som i utgangspunktet krever at man er en smule overbærende og åpen.
Det er alltid spennende med slike prosjektskiver, og det er ikke alltid de faller like godt ut som "Bespoke". Men med sentrerte folk i førersetet, og sansen forholdsvis i orden når det kommer til de medvirkende, kan det gå riktig vel. Denne skiva kan bli riktig stor den, eller den kan bli fullstendig forbigått som litt for mange andre under samme konseptet. Forhåpentligvis lider den ikke en så trist skjebne, for tross visse svakheter, fortjener denne å høres.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon