|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Elf Power- A dream in sound
 [Shifty Disco/MNW] Elf Power består av fem personer, og har spilt inn tre plater siden nittisju. Har du ikke hørt om dem , så er det for at de ikke er blitt lansert på denne siden av dammen før. 8/10
Litt trist egentlig, for dette er et band som i likhet med det meste innen selgende rock de siste sju årene er retroinspirert, bare snålere.
På denne plata har de fått med seg Dave Friedman bak knotter og spaker. En mann som tidligere har produsert ting for the Mercury Rev og the Flaming Lips. Der de andre bandene gjerne sliper kantene på tredve års musikkarv for at den skal passe inn i salgskanalene, har Elf Power istedenfor dyrket de mer obskure bitene.
Resultatet ligner en samling semipsykedeliske demotaper fra sekstitallet kokt sammen i ei popgryte. Her har de stjelt en gitarsolo av Captain Beefheart, farfisaorgelet til Doors, en haug gamle synther, og sang fra Syd Barret og Yoko Ono. Og ikke minst en hel masse piller fra bestemors medisinskap, hvis en skal dømme etter et par spor med saiko lydbåndsløyd. På toppen av det hele er det ikke lydene som stjeler inntrykket. Låtene er sterke, fengende og til tider avhengighetsskapende.
Også har de klart å skjære plata ned til førti fruktbare minutter, i motsetning til en del gigantomane som må presse søttiåtteminuttersgrensa.
Visst er det skakt, selvsagt er det brukt mange klisjeer fra seksti og søttitallet og joda, verden har hørt bedre musikere og vokalister. Men det spiller allikkavæl ingen rolle. Plata står som en påla. En skakk og snål påla, men dog.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon