|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
stigh strand vs. rutherford - maskinell sex utan skydd
 [TSUNAMI/HOUSE OF KICKS/MNW] Covermotivet er noe som ligner på en mooggeneratorting, og inneholder ei takkeliste lengre enn jeg gidder å lese. Coveret funker godt som beskrivelse av musikken også. Den er har en del gammelt synthsound og den er lang, nesten lengre enn mine tålegrenser. 5/10
Seks spor som alle er mellom ti minutter og et kvarter. Alle uten tittel. Dermed krever plata lytting. Den begynner med lugubre drukningslyder. Meditativt og pent, men så setter trommemaskiner anno treogåtti inn. Anmasende og jævli. Så en sybthbassolo som vi var tilbake til treognitti.
Som lytter må du overgi deg eller dø. Jeg ga etter. Midt oppe i alt det forutsigbare begynte landskaper å åpne seg. Samples av prating i bakgrunnen krever oppmerksomhet, og i det tb303synthen slår inn oppdager jeg at jeg liker det. Lite nytt, forutsigbart, slitsomt, men akk så fengende. Og når du har vendt deg til trommemaskinprogrammeringa fra helvete, forsvinner den. Tilbake er et rent repitativt lydbilde som penetreres av skittengrå lyder, svulstige strykere, plink og plonk og en følsom vokalist langt bak.
Når trommemaskina slår inn igjen med suggesjonssynther og tb303 passer de plutselig inn, i motsetning til på de første sporene. Så skjer det dessverre ikke stort på laaang tid. Lydene kverner og går, tilsynelatende uten særlig rettning. Mot slutten av plata samles trådene, og det bygges opp et nytt lite høydepungt. Ikke dårlig, men alt for sent.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon