|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Krøyt - Body Electric
 [MNW] Krøyt slipper fem låter på tilsammen omkring tjue minutter på denne EP´n. Tjue minutter som åpner fremmede landskap, og som spenner fra nestenrocka spasmejazz til futuristiske og lavmælte stemninger. Vanskelig, men også ganske givende. 6/10
Man skulle tro at Krøyt er kjent for ganske mange per i dag. De har i løpet av årene, og sine to album "Sub" og "Low", opparbeidet seg status og kredibilitet hos jazzentusiaster såvel som folk med svakhet for avant gardiske, elektroniske rytmer innen technoleirene. De har dessuten mottatt Spellemannspris for sitt forrige album.
For å begynne med slutten, og selve desserten ( i hvert fall i følge undertegnede) - sistelåta "Dreamlands" er en semiambient, neddempet sak av lekreste klasse, og ypperlig elektronisk musikk. Varheten som hviler over vokalen og den beskjedne gitaren, i samspill med maleriske keyboards og skitne, sløye beats, er til å bli fullstendig grepet av. Nydelig samkjøring av dette arktiske soundet som skal finnes her til lands, jazzvarme, og Warp records-relaterte navn.
Fullstendig motsatt virker tittelsporet, som aldri fremstår som annet enn masete og krampaktig. Gitar kjørt gjennom svært lite tøft rockefilter, drum´n´bass-aktige beats og et gjentakende, masete refreng.
Mellom de to nevnte, skjuler blant annet "Silent" seg. Downtempo og flott, og sender betydelige tanker til Björk. I tillegg får du "Not For Me" og "Go", som leker med følelsene dine med utfordrende, og mystikkfylte toner. Både vokalist Kristin Asbjørnsen og den instrumentale utføringen, har dessuten åpenbare referanser til jazz, og elementer av det, óg annen improvisasjonsmusikk, skinner også tydelig gjennom på alle de fem sporene.
Når attpåtil tekstene blant annet er skrevet av 1800-talls-lyrikerne Christina Rossetti og Walt Whitman, skulle det ikke være så mye å lure på dersom du skulle ha interesse av spennende, norsk musikk litt på siden av det de aller fleste er vant til. Krøyt er utvilsomt et av de fremste eksponentene for en ung scene her til lands, som ikke bare tenker i nye baner, men som gir direkte beng i hva ordinær etikette omkring låtskriving dreier seg om. Heldigvis finnes slike.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon