|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Lina - Stranger On Earth
 [Atlantic/Warner] Etter å ha fått den første singelen fra denne R&B-debutanten var jeg svært entusiastisk. Måten hun knadde sammen gamle jazz-samples og R&B av den nye skolen var friskt og fengende. Nå, etter å hørt albumet, er jeg mest svimmel. 5/10
Dama er flott hun, og har dessuten en ofte alle tiders stemme. Et av problemene ligger allerede der - hun bruker den for mye. Det er liten tvil om at hun er særdeles inspirert av andre store kvinnestemmer som Ella Fitzgerald, Billie Holiday eller Edith Piaf, og varierer hyppig mellom ordinær R&B-vokal og halvvrengt jazzvokal. Litt av sjarmen, men også sperren.
I tillegg brukes det hyppig både temaer fra gamle jazzkomposisjoner, såvel som samples. Som nevnt var dette forfriskende og annerledes da jeg hørte "Playa No Mo´", fortsatt en knallåt, men på albumet blir det rett og slett for mye. Slitsomt. Tendensene til at det er vektlagt litt vel mye på formen, men litt for lite på innholdet, er ofte fremtredende. Enhver vet at det ikke er like bra uten rosiner i hvetebollene.
Flere låter er riktig flott lytting, altfor mange spriker overalt, og har kanskje fremragende vokalarrangement, men null substans utover det. Albumet går som en berg- og dalbane, mellom metalliske beats, 20-tallsjazz, soulharmonier, stakkato keyboards, og en aldri så liten rap. Det er ikke mange som har helse til å holde ut dette gjennom tretten spor.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon