|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Reverend Lovejoy -Polo Is Not The Issue, Darling - Champagne
 [Big Dipper/Kreegah/Tuba] Et passe tøft bandnavn, en catchy albumtittel og, ikke minst, et finfint cover - antydningen av et fyldig kvinnebryst innenfor en halvt oppkneppet, hvit skjorte... Disse faktorene senker ikke akkurat mine forventninger om en spennende tilvekst innen intelligent, norsk pop. Reverend Lovejoy innfrir fryktelig få av dem på sin andreskive. 3/10
Det er ikke all musikk man ønsker å mene så fryktelig mye om, og
Polo... føyer seg pent inn i min rekke: Melankolsk pop-rock, akustisk basert, med naive og ofte litt triste refleksjoner over kompliserte størrelser som kjærlighet og smerte som lyrisk bunn.
Innen denne sjangeren finner vi alt fra Nick Drake til Lene Marlin,
og som du sikkert allerede har skjønt: Reverend Lovejoy mangler
både sjarm og særpreg nok til å havne i den riktige enden av skalaen.
Enkelte tilløp til vare stemninger, fiffige melodier og kløktig-
bitre formuleringer finnes, javel, men ikke nok til å heve dem fra
den følsomme røkla som uunngåelig vil skylle over oss etter at stillhet - av alle ting - ble erklært som Den Nye Støyen.
Dersom du føler behov for å trosse meg og likevel går til innkjøp
av denne skiva, foreslår jeg at du unngår å lese det klønete essayet inni bookleten. Lo-fi/schmo-fi-retorikk har aldri vært så usexy som nå.
Skal jeg først sprette champagne for en ny, norsk utgivelse, er f.eks. POPs "Betty Ford, Here We Come" langt å foretrekke - også
rent musikk-ideologisk.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon