|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Jaga Jazzist - A Livingroom Hush
 [Warner] Landets mest eventyrlystne musikerkollektiv akkurat nå har gitt ut en fabelaktig debutskive. Som forventet, altså, bare enda bedre. 9/10
Du skal være litt av en surmaget skrotnisse for ikke å la deg imponere av denne maktdemonstrasjonen: Ti musikere med bakgrunn i alt fra lo-fi-skrammel og jazzkvartetter til futuristiske pling-plongerier, med en drøss sideprosjekter og et par lovende, men uforløste EPer sammen, samler her alle løse tråder med voldsom autoritet og treffsikkerhet.
Sånt krever disiplin, sterke låter og ikke minst en uhørt evne til samkjøring av musikalske visjoner og ideer. Resultatet er, i all sin detaljrikdom og mangel på kjappe løsninger og gjøgleri, vakkert. Finnes det i det hele tatt musikk som fortjener betegnelsen frihetsrock, er det denne.
"A Livingroom Hush" har allerede fra flere hold blitt sammenlignet med "A Long Day's Flight Till Tomorrow", salige Kåre & The Cavemens notorisk mesterlige svanesang fra 1999. Denne tanken har slett ikke lite for seg, men Jagas førsteforsøk er samtidig en, i alle fall sjangermessig, langt mindre enhetlig og stringent affære. Av andre mer eller mindre åpenbare referanser vil for eksempel Brian Eno, Tortoise, Ninja Tune, alskens modaljazz og obskure soundtracks til det seine seksti- og syttitall, kunne fungere bra som stikkord, uten at noen av dem beskriver Jaga-soundet fullgodt.
Aller freskest synes jeg personlig det suser i serken når bandet toner ned sine mest frenetiske sider til fordel for mer organiske, elegante melodiføringer. Mine favoritter så langt er "Airborne" - pur klubbjazzmagi, svøpt i en stemning man trygt vil kunne kalle dixie noir, og særlig "Lithuania", et sexy, filmatisk og sårt stykke storbymusikk uten sidestykke så langt i dette årtusenet - rastløs og samtidig dvelende. Denne låten minner meg om alt som er godt og viktig i livet, faktisk. Vanvittig.
Til slutt må det innrømmes: Jeg har av en eller annen grunn aldri hatt gleden av å se disse karene live, og dèt er jo en bragd i seg selv, all den tid byen formelig har flommet over av Jaga-konserter de siste årene. Hva kan jeg si? Av og til er jeg en dust. Av og til velger jeg feil. Det skal imidlertid tas igjen. Gleder meg allerede.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon