|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Pixies - Complete 'B' Sides
 [Playground] For noen år siden, midt i min andre store Pixies periode, ble det sluppet en samler jeg ikke husker navnet på, men som jeg antok var en samling av b-spor og live versjoner av det legendariske rockebandet. Skuffelsen var enorm. Ikke så denne gang. 9/10
Ikke èn ny låt da. Så det var med uvant stor glede at jeg nå, flere år senere, endelig står med en rykende fersk utgave av nettopp en slik samleskive i hånda. "Complete 'B' Sides" er 19 spor av Pixies du ikke har hørt før. En liten sensasjon med andre ord.
Skiva åpner med "River Euphorates" fra "Surfer Rosa" i en spesielt frisk versjon, og fortsetter med den støyete ubegripelige "Vamos", hvor herr Francis synger på spansk (slik han jo hadde for vane å gjøre fra fra tid til annen). Dette er, forstår man raskt, ikke noe forsøk på å melke massene slik den forrige hit-paraden var, men tvert imot ekte, skitten vare, rett fra 8-spor'n.
Vi har for eksempel coverlåter av både Neil Young ("I've been waiting for you" og vakre "Winterlong") og mer obskure saker som den låta i midten av David Lynch's tidlige mesterverk Eraserhead ("In Heaven") i en forrykende live versjon.
Her finnes også helt "nye" rene Pixies låter, som "Weird At My School" og "Manta Ray", (den første er verdt hele plata) og alternative versjoner av gamle slagere, slik som den urvakre utgaven av "Wave Of Mutilation", en sang som jo i originalversjonen hadde samme effekt som to-tre valium, her i ekstra mellow versjon, eller avslutningssporet "Letter To Memphis" fra "Trompe Le Monde" i instrumental innpakning. Produksjonen varierer selvsagt, men den er aldri direkte dårlig. Her finnes ikke kassettspiller-opptak fra kjeller-konserter eller noe sånt, etter forholdene må man vel heller si at det låter overraskende friskt, det meste.
Om du skulle ha klart å unngå å ha noe som helst kjennskap til Pixies, er nok ikke "Complete 'B' Sides" den lureste inngangsbilletten til bandet, men da fortjener du jo heller ikke å ha en CD-spiller i det hele tatt. For oss andre, som allerede er blitt rørt ved sjelen av dette orkesteret, er denne utgivelsen den største glad-nyheten siden "Trompe Le Monde" kom ut i 1991. Med andre ord, den er uunværelig.
Min svoger, prominent medlem av Klanen og på sin fritid satelittprogramvaredesigner for Universitetet, har vokst opp på en diett bestående av Hüsker Dü, Pavement, Pixies og Guided By Voices. Ofte når vi møtes forklarer han sin desperasjon over mangelen på tilsvarende gitarbaserte rocke-band i vår tid og spør jevnlig om jeg har hørt om noe nytt der ute, i påvente av Grant Harts (ex-Dü) neste pinlig obskure plateprosjekt. Svaret er jo selvsagt alltid nei, den tid er over. Slike band er ikke en del av vår verden lenger. Men nå kommer det en plate med et band, kan jeg fortelle, som vil minne oss på hvorfor de en gang, med bass, gitarer trommer og sang, forandret en generasjon. Om bare bittelitt.
Det er ikke nytt, men det er tidløst.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon