|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
The Avalanches - Since I Left You
 [Modular Records/Playground] «Since I Left You» er en runde på byen, en reise til noe kjært, en spennende oppdagelse, ja, et innblikk i livets mangefasetterte og tidvis uforståelige hendelser! 9/10
Ikke sjelden dreier praten rundt de sære albumene; albumene som folk liker fordi de har mottatt flotte kritikker av folk som anser seg for å være musikalsk normsettende. Men ofte er disse albumene slett ikke bra for massene, de er kun uttrykk for en liten gruppe mennesker, kall det gjerne musikkeliten, der ordet «elite» ikke nødvendigvis er positivt ladet. Musikken er rett og slett for vanskelig og for pretensiøs til å kunne gi mannen eller kvinnen i gata noe. Det være seg album hvis artister som står bak kun er ute etter å bevise at musikk bør skapes på ut fra idéen om at den tyngste veien er best, og at personlige tilsnitt veier tyngre enn den gode melodi.
Slik er det dog nødvendigvis ikke alltid.
Og la det være sagt, jeg stiller meg selv oftest utenfor denne sirkelen av særinger. Men ikke alltid. Kom igjen'a du! Innse at kunst frembragt av mennesker med feil og mangler, lik du og jeg, er, om ikke annet, den lengstlevende! Så får det være opp til deg om du velger å gi denne skiva en sjanse.
The Avalanches, et australsk musikkollektiv bestående av seks musikere, leverer med sitt debutalbum noe av det mest personlige jeg har vært borte i. «Since I Left You» er en runde på byen, en reise til noe kjært, en spennende oppdagelse, ja, et innblikk i livets mangefasetterte og tidvis uforståelige hendelser. Den er glimt fra en svunnen tid, en repetisjon av seg selv, et sikte for morgendagen og et fullbyrdet rop om såvel privat som offentlig glede! Gjennom i alt 18 spor, sirlig mikset sammen av DJ¿en Dexter, får vi samplinger, eller, for å ta ting ned på bakkenivå, opptak av bruddstykker fra et liv fylt av klassisk musikk, Marlena Shaw, Madonna, «Daddy Cool», film, jazz, lykke og lek. Et sted i bakgrunnen eller forgrunnen stemmer Avalanches i med selvkomponert musikk i grenselandet hipap, jazz, «rax», soul, latin og disco.
«Did I ever tell you the story about..?»
Gruppen skifter instrumenter kontinuerlig når de er på scenen, og benyttet tidligere også forskjellige navn på bandet, alt ettersom hvor hen dagen tok dem. Navnet «Avalanches» er med andre ord like tilfeldig som hvor i musikken det er bandet selv som spiller. Og at «Since I left You» er totalt renons i dødpunkter; det finnes altså ikke stillhet, er like riktig som det faktum at ei heller livet som sådan er fylt av dødtid. For ting skjer i menneskers liv, enten man er seg det bevisst eller ikke, og det er nettopp disse små tingene som fyller platen og rommet den spilles i. Direktheten er påfallende, den er en absurd intelligent samling av usensurert «hendelse», om noe slik kan lydmales. En fantastisk uforutsigbar og skummelt ekte innføring i livskunst, hvis hovedanliggende er å ta vare på de korte øyeblikkene og tre dem inn på en snor som man med behagelig grep fester om halsen på sine medspillere. En plate for livet!
Avalanches-intervju;
Et skred nedenfra
Flere bugge-anbefalinger;
-Bent - Programmed To Love
-Nicola Conte - Jet Sounds
-Thomas Rusiak-intervju
-Roni Size Reprazent - In The Møde
-Prima Norsk: 10/10!!
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon