|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Steve Fisk - 999 levels of undo
 [Sub Pop/Tuba] Det er ikke hver dag Sub Pop gir ut denne type musikk, og ikke andre plateselskaper heller, for den saks skyld. Steve Fisk kan med rette kalles en eksperimentell musiker, lite opptatt av musikalske lover og regler. Slik musikk kan gå begge veier, "eksperimentelt" kan ofte bety masete og lite lyttbart. 6/10
Fisk har skjønt viktigheten av å ha i hvert fall et snev struktur, og det er kanskje hele forskjellen. "999 levels" er kanskje ikke noe mesterverk, men absolutt verdt en lytt. Albumet er en sann smørje av stilarter, men med hovedvekt på beats. Én del hip hop, én del break-beats, et par jazzsamplinger, og et snev av schizofreni og paranoia gjør at interessen holdes fanget til siste låt fader ut.
Noen ganger føler man at visse partier med fordel kunne vart lengre, men den konstante variasjonen er også noe av det som gjør dette interessant. Fullt så bra hadde det vel allikevel ikke fungert uten de mer jordnære momentene, som holder det hele på plass.
Steve Fisk benytter også en del velbrukte, noen vil kanskje si oppbrukte, virkemidler. Et eksempel er førstelåta, "My head popped", der et gammelt stemmegenereringsprogram for data (Amiga?) står for vokalen. Siste låt på skiva, "The Backwards song", er også et godt eksempel på at kjente og enkle virkemidler kan fungere godt (hva virkemidlet er kan dere vel tenke dere til selv).
Er du klar for noe litt utenom det vanlige, kan Steve Fisk være en mann å sjekke ut. Men det er slett ikke umulig at du vil hate musikken hans.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon