|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
The Pogues - The very best of
 [Warner] Plateselskap (og blakke musikanter?) presser sitronen en siste omgang. Selv om The Pogues uten tvil var et fantastisk band og Shane Mac Gowan en genial tekst og låtskriver, er det over hodet ikke noe nytt på denne skiva. 6/10
Når bandet slipper enda en "best of"-skive hadde det vært lov å hoste opp noen gamle konsertopptak, upublisert materiale eller lignende. Da hadde det hele blitt litt mer spennende.
The Pogues vokste opp av asken av London- punken tidlig på 80-tallet. Motivasjonen var å kombinere den musikken som ble spilt på Londons lumre kneiper med punkens ungdommelige slagkraft. Allerede på deres to første album viser frontfigur Mac Gowan at han kan noe mer enn å lage simple drikkeviser. Låtene han skrev til The Pogues er noe av det beste som ble gjort på 80-tallet, hans tekster er et studium i seg selv.
Det er i det hele tatt noe tidløst og elementært, samtidig fandenivoldsk og desperat ved dette bandet, som gjør det til noe mer enn et vanlig folk-rock orkester. På et tidlig tidspunkt skal bandets første bassist, Cait O`Roirdan, ha sagt at folk-rocken aldri kom til å bli det samme etter at The Pogues var ferdig med den. Og det hadde hun rett i. Etter at Mac Gowan forlot bandet i 1991 (resten av gjengen ble oppløst fem år seinere), har ingen enda greid å fylle tomrommet bandet etterlot seg.
På "The very best of¿" finner man en samling av låter fra de fem albumene bandet ga ut før Mac Gowan sluttet. Det er ingenting å utsette på utvalget av låter. Her finner du de mest kjente låtene som "Dirty Old Town", "Fairytale Of New York", "If I Should Fall From Grace With God" og ¿The Irish Rover" som de gjør sammen med The Dubliners . I tillegg kommer en del mindre kjente låter fra de tidligste albumene. For de som ønsker en kjapp introduksjon til The Pogues musikk og bandets historie er dermed denne skiva et helt greit sted å begynne.
Hovedproblemet med denne utgivelsen er imidlertid at den er ganske kjedelig for de som kjenner bandet litt fra før. Her er ingen musikalske rariteter, ingen bilder som ikke er blitt brukt på andre skiver, lite informasjon om bandet man ikke visste fra før. For å si det kort: har man noen Pogues skiver fra før, får du ikke noe ekstra ved å kjøpe denne skiva. Dessuten finnes det allerede to "best of"-skiver med The Pogues på markedet som er vel så gode.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon