|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Turin Brakes - The Optimist LP
 [Source/Virgin] Olly Knights og Gale Paridjanian er to flinke karer fra sør-London. De synger og spiller gitar som om de virkelig mener noe, vil noe, og de har utsøkte melodier. 7/10
Det første jeg tenkte da jeg satt denne i spilleren for første gang, var hvor vanvittig mye dette lignet på California-bandet Geraldine Fibbers. Spesielt vokalen hos Turin Brakes minner veldig om GF¿s Carla Bozulich. Ja, det er en kvinne, men en kvinne med ganske særegen røst. Uansett var det trivelig å bli minnet på det bandet igjen. Sjekk ut førstealbumet deres, "Lost Somewhere Between The Earth And My Home". Det er ganske flott.
Turin Brakes har også sterke stemmer. De er alvorlig intense og troverdig hverdagslige på samme tid. Tekstene formidles akkurat på grensen mellom det tilstedeværende følelsesladde og lett skitne, men er likevel ¿tross det siste ¿ aldri i nærheten av hva vi ofte liker å omtale som skranglete. Dette er pen musikk. Pene poplåter, pene lettrockere, med anslag av country- og folk. Bare ikke tro at det er pregløst og kjedelig selv om det er pent. Lyden er pen som pokker den, men ikke mindre luftig og full av gnist av den grunn.
Og tross country ¿ dette er ikke westernmusikk av den grunn. Britisk country muligens. Gitarene er der hele tiden, men i stedet for brautende som i mye honky tonk, eller trivielle og kjedelige som i noe slacker-no depression, er de årvåkne og friske. Ofte er de akustiske, andre ganger er det slide som gjelder, vi får strykere, vi får munnspill.
Ikke aller minst får vi flotte melodier. Vakre melodier som gjør at vi får lyst til å omfavne høyttalerne, og henge seg med på de allerede overveldende koringene. Koringer på høyde med hva Simon & Garfunkel drev med, med nedstemte harmonier ikke fjernt fra hva Nick Drake brukte tiden på.
Det er åpenbart referanser til mange navn fra den eldre skolen ettertenksom og flott gitarpop, men samtidig med en appeal til enhver som allerede bryr seg om navn som Travis, Elliott Smith, Badly Drawn Boy, I Am A Kloot, eller nevnte Geraldine Fibbers for den saks skyld.
Navnet har de forresten valgt fordi en av dem er så fryktelig glad i den italienske byen Torino, og den andre samler på bremser. Det er jo litt fiffig.
Gitarer;
-Hell On Wheels - There Is A Generation...
-Kings Of Convenience - Quiet Is the New Loud
-Placebo - Black Market Music
-The Monkees - The Definitive...
-Ian Senior - Shoot The Moon
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon