|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Jim White - No Such Place
 [Luaka Bop/Virgin] En amerikansk cowboy som bryter med de tradisjonelle countryrockgitarene. Neida, gitarene er selvfølgelig med. 7/10
Det er bare det at Jimmegutten ikke er redd for å trekke inn nye lyder i bildet. Nå skal jeg selvfølgelig ikke være overmodig å kalle dette for countryrock, for det er bare en av sjangerne han sneier innom, men å blande tradisjonelle steelgitarer, banjo, mandolin og andre klassiske countryverktøy med programmering av sære lyder og scratching, står det respekt av.
Det føles heller aldri som noe overgrep av noe som helst slag, selv for en som til nå har vært tro mot den stilrene sjangeren.
Antageligvis fordi han ikke benytter seg av det i mer enn en smakelig dose.
Det er umulig å sette White i en bås, men vi kan være enig i at han er en lengselfull, lavmælt og poetisk musiker, som hele tiden underveis trekker skivas overraskelser til nye høyder. Som en høy mur av hevede øyenbryn over en støvete steppe, hvor leirbålet trolig vil brenne i lang, lang tid. Det fortjener vi alle sammen.
*turin Brakes - The Optimist LP
*Daniel Lemma - Morning Train
*Old 97's - Satellite Rides
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon