|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Terris - Learning To Let Go
 Presseskrivet skryter av Terris debut plate som en demonstrasjon i bandets evne til å skrive låter som oser av emosjonell lidenskap. Der ligger i hvertfall litt av problemet. 3/10
For dette er virkelig ille. Ikke bare høres vokalist Gavin Goodman ut som Bon Jovi, bare mindre dynamisk (!) og mer enerverende (!!), men hver eneste låt skal gjenta det siste partiet femti ganger til stemmebåndene til herr Goodman er nær ved å ryke. På hvert eneste spor.
Terris føyer seg dermed pent inn i rekken med britiske rockeband som bare låter britisk, og kjedelig.
Neida, jeg innrømmer at jeg har lagt objektiviteten litt på hylla her, det er faktisk noen gode låter på "Learning to let go". Nettop derfor er det så synd at de blir så fullstendig overskygget av en dominerende og overinspirert vokalist. Måtehold er nøkkelen her.
"Fabricated Lunacy" for eksempel, er en god rockelåt hvor Goodman klarer å holde seg litt tilbake, hvilket gjør at man kan få slappet av litt og hørt den på normalt volum, og da høres faktisk Terris ut som et sterkt orkester.
Det samme gjelder åpningskuttet "White Gold Way" som oser, ikke av emosjonell lidenskap, men stor rock. For det høres det ut som at de kan.
Men den hører til de to tre sporene på albumet hvor det er tilfelle. På alle de andre er det så overgjort, så krampete og skrike-til-blodet-pipler-ut-av-neseborene slitsomt at det blir med èn gjennomlytting.
Jeg orker simpelten ikke mer.
Det er mulig NME har kåret Terris til mest håpefulle rockeband før de hadde gitt ut sitt første album, men nå har de det, og det suger.
Ingvilds kommentar: Det her var veldig kjedelig rock.
Mer britisk;
*Turin Brakes - The Optimist LP
*Nytt Travis-album i juni
*Manic Street Preachers - Know Your Enemy
*I Am A Kloot - Natural History
*January - I Heard Myself In You
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon