|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Red House Painters - Old Ramon
 [SubPop/Tuba] Helt siden slutten av åtti-tallet har frontfigur Kozelek og hans mannskap servert sine fans det mange mener er de vakreste og tristeste poplåter musikkverdenen noensinne har hørt. Det kan virke som om moroa er over. 6/10
Det er med et tungt hjerte at jeg, etter Gud vet hvor mange ganger har hørt gjennom denne plata, må erkjenne at dette er bandets svakeste utgivelse. Dette fantastiske orkesteret som har hjulpet meg gjennom så mange grå regnværstunge søndager, hvor nervene sitter tett som hagl på utsiden av skinnet.
Bandet har i lang tid lyst opp tilværelsen for mennesker som meg, og så mange andre, i den samme båten, som tidvis later til å være på vei ned mot en sandbunn uten slott.
Mark Kozelek har med sin intense stemme, og poetiske kraft alltid vist veien ut mot lyset igjen. Det var bare å sette på skiver som "Songs For A Blue Guitar", "Ocean Beach", eller "Retrospective", og man forsto straks hva det vil si å lide.
Deres nye album, "Old Ramon", er heller ingen gladpop-skive, men der bandet tidligere dro igang med melodiøse refreng ut av en annen verden, har de her noe ukledelig monotont og kjedelig over seg. Det er ikke slik jeg,og antageligvis mange andre med meg, vil huske dem, for dessverre vil jeg tro at dette er det siste vi hører fra disse karene.
Det må selvfølgelig nevnes at det ikke er noe nytt materiale som gis ut, men på grunn av uenigheter med plateselskapet, kommer den ut fire år etter at den ble ferdig. Og i mellomtiden har altså Kozelek rukket å slippe sitt første soloalbum, Rock'n'roll Singer, som kom ut i -99.
På "Old Ramon" har bandet beholdt formelen med å kombinere elektriske og akustiske gitarer, bedagelige trommevisper, Kozeleks klagende, men likefullt så riktige vokal, og dessuten virker de fremdeles glade i lange låter. Tre av låtene er på rundt ni minutter, og den lengste er på hele elleve og et halvt. Noe som dessverre får i hvert fall meg til å miste interessen et øyeblikk eller to. Heltene er ikke lenger hva de en gang var, men jeg har uansett det eldre materiale å trøste meg med. Det har forhåpentligvis du også.
Les for all del også;
*The Soft Boys - Underwater Moonlight
*Peru-U - Child Enjoy/Pera Ya 7"
*Lano Places - Everybody Likes To Be Lonely
*Jim White - No Such place
*Turin Brakes - The Optimist LP
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon