|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Neil Michael Hagerty - NMH
 [Domino/MNW] Eks-Royal Trux/Pussy Galore-vokalist og gitarist Neil Michael Hagerty har her sluppet ei skive som bare blir bedre og bedre for hver gjennomlytting. En spenstig hybrid av 60-talls bluesrock, Pink Floyds tidligste utgivelser og moderne elektronisk musikk. 8/10
Denne smågodtposen av en utgivelse er virkelig noe for seg selv.
På gyngende, halvveis-tekno-trommetakter legges dumpe bassganger, litt smågrisete sekstitalls bluesrock-gitar, en akkurat passe dose syreorgel à la Pink Floyds første singler, og på toppen en til tider svært festlig falsettsyngende Neil Michael Hagerty.
Låtene er sjarmerende, skranglete, og med en liten dæsj av veldig mye rart på en gang.
Innimellom, som på godsporet "The Menace", er det til og med feletemaer som kan minne litt om gamle sørstatsamerikanske "traditionals", uten at dette ødelegger noe som helst. Helhetlig og veldig bra er det liksom likevel.
Det eneste jeg muligens har å utsette på denne utgivelsen, er at på den siste låta - "Chicken, You Can Roost On The Moon" - blir det litt for mye av det gode mot slutten. Låta (og navnet på låta, ikke minst) er vel så god som alle de andre, inntil det mot slutten ramler sammen i et litt for uhåndgripelig sammensurium av alt og ingenting. For mye unødvendig skjer på en gang, hvilket får uheldig slitsomme konsekvenser, for deretter igjen å ende opp som uinteressant skrammel.
Men frem imot disse siste to minuttene er alt stort sett fryd og gammen, og blir som tidligere understreket bare bedre og bedre for hver gang man hører på den. Og det er jo ikke til å stikke under en stol at det er slike skiver som holder i lengden.
Flere anmeldelser;
*Spön vs Thee Unmist 7" split
*Ladytron - 604
*Gorillaz - Gorillaz
*Turin Brakes - The Optimist LP
*Cloroform - Scrawl
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon