[City Slang/Virgin] Vidtfavnende tredjealbum fra retrofile Bristol-hipstere - langt mer givende enn man kunne frykte, faktisk. 7/10
Det virkelig vakre ved stor pop-musikk er kanskje, til syvende og sist, dens tidløshet. Fra Burt Bacharach til Beck via Beatles og Velvet Underground - felles for dem alle er mangelen på kvalitetsmessig datostempel eller slitasje påført av tid og utvikling. Dette er musikk som har definert og samtidig transcendert sin egen samtid - deri ligger dens paradoksale, svimlende og nærmest universelle storhet.
Men hvorfor denne noe pompøse, pop-svermeriske innledningen?
Jo: Et annet fellestrekk ved de ovennevnte er at de alle har blitt brukt som referanser i sammenheng med Experimental Pop Band, som på dette tredje forsøket imidlertid ikke kan sies å ha nådd helt opp til sine forbilders høyde - ennå.
Låtskriver Davey Woodward er en intelligent mann som heldigvis ikke kjenner sine begrensninger, og "The Tracksuit Trilogy" svinser uanfektet innom alt fra syrepopdroneri og bigbeats til hardrock, 60-tallslounge og små, Jarvis Cocker-aktige forstadspervo-snutter.
Veldig mye bra her, altså, særlig første del av platen gjør meg klar for utepils, naken hud og uanstendige forslag.
Likevel tror jeg ikke dette holder hele sommeren, noe som skyldes at retro-preget på skiva litt for ofte har et ironisk fortegn. Kjærligheten til fordums tider, droger og lyder, føles av og til kalkulert, og et sånt akademisk gjøgleri er det stort sett bare Dandy Warhols som (nesten) slipper unna med.
Webb Brothers' "Marooned", for eksempel, er et album med mye av den samme livsfølelsen bak, bare mer sjellfullt og en del bedre. Likevel kan denne være god å ha i tiden som venter oss.
Kommentarer fra brukere Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
propaganda.net :
Buy24 - Endelig en gratis markedsplass på nettet!
Buy24.no er i gang! Der kan du legge ut ting for salg uten at det koster noe. Hvorfor skal det koste når en jungel av andre nettjenester (Facebook, Gmail, Flickr...) er gratis?