|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Century - Melancholia
 [BMG] Century er sjarmerende og passe fjollete synthpop som kun tyskere klarer å levere. Det hele er sjarmerende tristesse nok til å passere. 7/10
Gutta planker triks nok fra storgutta i synthligaen på en melodisk og ok nok måte. Det hele passerer kvalitetskontrollen, låtene er fengende som hør og bør være innen et såpass begrenset område som synth.
Dog ikke spesielt originalt, men det er det vel få nyere band innen denne divisjonen som kan skryte på seg å være. Melodiene er uansett på riktig plass, på lik linje med et smått naivt hjerte.
Tekstene er grineromantisk drama av den typen hu svartkledde rollespillende jenta bakerst i klasserommet skrev i kladdeboka under 1. Gym. Du vet, de strofene om synd, elskov, skyld, selvoppofrelse etc. Jeg kan ikke noe for det, jeg synes tyskere gjør denne typen lyrikk en kombinasjon av hysterisk morsomt, pinlig ektefølt og merkelig koselig. De sitter gjerne ikke med de samme ressursene innen det engelske språk som oss andre, og prøver derfor så godt de kan.
Skral, skarrete, gebrokken uttale er også et gedigent pluss i min bok. Those crazy Japanese!, kommenterer folk gjerne når en eller annen pussig kar fra den kanten skaper ett eller annet corny etter beste mening. Tyskerne klassifiserer som et minst like merkelig folkeslag synes nå jeg.
Century kan minne en del om det nyere syntetiske Paradise Lost-materialet, som igjen minner om ett noe gitarifisert annenrangs men ok Depeche. Og kanskje en dært Mesh og A-ha. Altså i et nøtteskall ikke verken særegent eller nyskapende på noe vis, men drit i det, låtene er kjekke nok de.
Annet på plussiden i Karlsviks bok;
*Morgul - Sketch of Supposed Murderer
*Next Life - Red End 7"
*Tool - Dissectional
*Thorns - Thorns
*Marduk - La Grande Danse Macabre
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon