|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Shyheim - Manchild
 [Wu-Tang/MNW] Wu-kid´en Shyheim har blitt stor. I hvert fall større. 6/10
Shyheim sin første langspiller, "a.k.a. the Rugged Child", viste en guttunge med talent, men for få år på baken. "Manchild" er hans tredje skive, hvis man ser bort i fra noen ep-greier, og saker og ting har absolutt forbedret seg.
Den unge mannen vil fortsatt fortelle oss hvor tøff barndommen hans var. Forsåvidt ikke noe nytt innen hiphop-miljøet, men Shyheim er forsåvidt troverdig nok sånn sett. Mamma var et dophode, og så videre. Kanskje blir det litt vel mye av det gode/onde, men det sklir heldigvis aldri helt ut i syting. Greit nok, barndommen var ikke rosenrød, han har lov til å banne og være stygg i munnen.
Vokalmessig flyter det ganske greit denne gangen, ikke bra nok til hysterisk lovprising, men godkjent. Likevel kan det bli slitsomt i løpet av en hel plate, han kan bli litt masete, denne Shyheim. Stilt opp mot Kongen av Catchy, Method Man, på låta "Am I my brothers keeper", er det tydelig at han fortsatt har litt å lære. Eller er det kanskje stemmen som ikke holder helt mål?
Produksjonen er det Rza som tar seg av. Han begrenser seg litt denne gangen, etter å ha skeiet ut med eksperimentering enkelte ganger de siste åra, og gjør jobben sin bra nok. Men, heller ikke her skjer det noe grensesprengende nytt og gledelig.
Alt i alt en relativt midt-på-treet skive, men på riktig side av midten. Ting går ihvertfall riktig vei. Hyggelig er det også å høre fra Big L igjen, da mannen som kjent ligger i jorda forlengst. Platen anbefales, men innbyr kanskje ikke til lytting over lengre tid.
Sjekk detta;
*Lil Bow Wow - Beware Of The Dog
*Timbuktu - T2: Kontrakultur
*Inconegro -Keeping It Lovely
*Smut Peddlers-intervju
*DJ Sleepy på Blå
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon