|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Natacha Atlas - Ayeshteni
 [Mantra/Playground] Akkurat så bra som forventet fra tidligere Transglobal Underground-vokalist og nåværende ¿ på sitt aller beste ¿ britisk-arabisk ekvivalent til Nina Simone, rekonstruert for dansegulvet. 7/10
Et internasjonalt menneske, frøken Atlas. I et fysisk krysninspunkt mellom Brüssel, Northampton og Kairo, og med en spirituell spennvidde fra vestlig klubbland til den tradisjonelle arabiske musikkverdenen, befinner hun seg med hvert bein i flere leire, så å si.
Hun er ikke den eneste med utspring i den nyere britiske musikkscenen som formidler denne forholdsvis ferske identitets- og livsfølelsen. Hennes sjangernedbrytninger føles likevel på mange vis annerledes enn dem vi finner hos for eksempel Outcaste-kollektivet eller de hissige gjøglerbeatpunkerne Asian Dub Foundation ¿ ikke nødvendigvis bedre, men kanskje noe mer fundamentale og dyptgripende for helheten i det musikalske universet. Det er et preg av nødvendighet over måten hun sjonglerer med sjangre på, helt enkelt.
Dette fjerde albumet er spilt inn i Kairo og bærer ikke mindre preg av det enn de foregående. Av elleve låter er bare èn engelskspråklig, og den kjenner du godt fra før ¿ "I Put A Spell On You", udødeliggjort både av låtens faenivoldske komponist, Screamin¿ Jay Hawkins, og jazzens kanskje fremste chanteuse, Nina Simone. I dette selskapet blekner Atlas¿ versjon naturlig nok bittelitt, men ganske morsom er den lell. Den andre coverlåten
er Jaques Brels "Ne Me Quitte Pas", også den brilliant tolket av nevnte Simone (aner vi et mønster her, tro?), i tillegg til såre storheter som Scott Walker og Dusty Springfield, for å nevne noen. Det samme problemet dukker opp her. En ¿ for øvrig upåklagelig gjennomført ¿ nordafrikansk makeover er liksom ikke helt tilstrekkelig for å løfte versjonen over bakkenivå og opp i The Tower Of Song, etter min ydmyke mening.
De øvrige originalene er mer interessante, uten at det er enkelt å trekke fram enkelteksempler på den ofte filmatiske, dvelende prakten som strømmer gjennom låtenes årer. Prøv førstesporet "Shubra", svært representativ for kvinnens kontinuerlige arabiske-netter-på-Londons-dansegulv-prosjekt, eller
"Manbai", mixet av eminente Nitin Sawhney ¿ en myk, verdig og
fryktinngytende vakker avslutning på "Ayesthteni". Lytt og la deg gripe.
At enkelte bakstreverske kukksugere elegant avfeier all musikk av denne typen som verdiløs kebab-musikk, skal ikke vi bry oss om, kjære leser ¿ det er de samme folka som sørger for at Status Quo nå raser oppover Topp 40-lista, og som har funnet et talerør i kjekke, kristne og sympatiske Vidar Kleppe (DLF). Itteno å samle på, døm derrane.
Og hva faen er egentlig galt med kebab?
Lese, lese;
*Transglobal Underground - Yess Boss Food Corner
*Tabla Beat Science - Tala Matrix
*DJ Asherun - Israel Flip On Henfield
*Missy Elliott - Miss E... So Addictive
*Anja Garbarek - Smiling & Waving
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon