|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Stereomud - Perfect Self
 [Epic/Sony] Stereomud er nok et band fra nymetallsmeltedigelen LA. Faktisk et av de bedre. Håper for deres skyld at de ikke drukner i de andre bandenes kollektive middelmådighet. Det har skjedd før. 7/10
Stereomud presenterer på ingen måte noe nytt, men utviser likevel nok meloditeft og sympatiske trekk at det uten nevneverdige problem passerer. Skiva blir muligens en smule monoton i lengden, men i bruddstykker av 4-5 låter om gangen er dette good shit.
I første omgang gir de assosiasjoner til en slags metallisk versjon av Alice In Chains. Mye av den flerstemte vokalen deres er tilstede her samt sludgy&sege riff ala Cantrell. Inspirasjon fra bysfrendene Tool, Orgy & Korn er også temmelig merkbar. Korn’s Jonathan Davis står forøvrig på takkelista.
Tekstene er som bandet, ikke noe nytt eller knall spennende, men funksjonable for det de er. Det er mye angst ute og går, en del greier om mellommenneskelige forhold på vei ned i sluket, døde venner blablabla. Åh, du vet, den derre indre smerten.
Stort mer er det vel ikke å si. Stereomud er et hyggelig bekjentskap, dog muligens et flyktig et. Gitt tid, modning og noen flere egne ideer kan nok bandet bli riktig så ålreit. Her og nå pirrer de interessen min brukbart, men tar ikke helt av. Jeg kommer likevel til å beholde et åpent øre for dem.
Mer å lese;
*Tool - Lateralus
*Tool - Dissectional
*Muse - Origin Of Symmetry
*Thulsa Doom - The Seats Are Soft But...
*Bright Eyes - Letting Off The happiness
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon