|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Hollenton - With The Vilest Of Worms To Dwell
[Napalm/SPV/MNW] Første Hollenthon-utgivelse inneholdt ekstremiteter i alle retninger. På dette som er deres andre forsøk har de ryddet opp, og det som nå presenteres er en langt mer målrettet sak hvor de gode elementene fra debuten er tatt vare på. 8/10
Hollenthon er nok et band man enten hater eller elsker, og jeg skulle tro mange som liker nyere Therion (Theli og fremover) vil like Hollenthon. Et visst forbehold må tas når det gjelder "Domus Mundi", første skiva. Den har ennå ikke nådd helt ned i egen magesekk, så jeg har ikke lyst til å måtte spise mine ord. For uinnviede kan det opplyses om at begge disse bandenes bærende ide er å legge ned et death metallisk fundament for så å inkludere symfoniorkester, kor og andre virkemidler fra den klassiske musikkens verden. Det bli m.a.o. pompøst og storslått. Mens Therion i større og større grad reduserer metallens plass til kun å være fundament er det nokså jevn fordeling på de to Hollenthon skivene. Nå har riktignok Hollenthon holdt seg til synthen for å fremkalle de klassiske elementene mens Therion bruker levende symfoniorkester og kor, så det er kanskje ikke rart at de to bandene utvikler seg som de gjør.
Det er Martin Schirenc som mer eller mindre er Hollenthon. Han står for alle instumenter med unntak av trommer, og dessuten skriver han all musikken samt å ta seg av det som trengs av studioteknikk. Studioet det er snakk om er for øvrig lokalisert i en større del av hans egen bopel. Det tekstmessige er det Elena Shirenc, den driftige Martins kone som står for, en oppgave hun mestrer til overmål. Det er også henne som har de kvinnelige vokalpartiene. Man kan nesten få inntrykk av at Martin Shirenc kun trives innendørs i og med at så og si alt ved Hollenthon blir til innenfor fire vegger, men fortvil ikke dette er hverken hjemmekoselig eller ensformig musikk.
Hollenthon har til tider mer eller mindre klart uttrykte etniske elementer, og det var særlg disse som skrek i mine ører på den første skiva. Denne gangen er det gitarklimpring i gammeldags heavystil som stikker seg ut. Dette er noe jeg ofte kan styre min begeistring for, og selv om det går farlig nær kanten av stupet et par steder så bikker det aldri helt over. Skulle jeg allikvel sette fingeren på noe så måtte det være dette. Melodiene som formidles i disse partiene kunne kanskje med fordel flyttes andre steder i lydbildet og gitaren kunne muligens vris litt mer i death metallens retning, men dette er egntlig ikke ting man irriterer seg nevneverdig over etter at komposisjonene har begynnt å synke inn.
Hr. Schirenc er glad i å bruke varierte virkemidler så det er kanskje ikke så rart at det tok litt tid å få ting på plass når en og samme mann står for så mye. Det skulle da også et ikke ubetydelig antall gjennomhøringer til før jeg fikk et grep om "With The Vilest Of Worms To Dwell". Dette er nokså kompleks musikk som krever litt mer oppmerksomhet enn mye annet for at man skal få med seg hele bildet. Ekteparet Shirenc gir immidlertid deg såpass mye her at det trygt kan anbefales andre å unnvære noen timer til fordel for Hollenthon.
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon