|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Sahara Hotnights - Jennie Bomb
 [RCA/BMG] Andrealbumet til et av Sveriges største rockeyndlinger er i butikken, og selv om det finnes noen eksempler på snadder der, kunne det gjerne vært betydelig mer av både det og gnist. 5/10
Etter først å ha spilt konserter i flere år, gitt ut en liten drøss singler, og også fått midler av sin lokale kommune til å spille rock på heltid (hvorfor skjer ikke slikt slik at man kan merke det i Norge? Hæææ?), slapp Sahara Hotnights debutalbumet "C’mon Let’s Pretend". De ble av onde tunger riktignok beskyldt for å ikke få oppmerksomhet annet enn fordi de var fire jenter med gitarer, men uansett fungerte albumet godt okke som, de ble bamsekost av hele Sverige, og har en og annen superfan også her til lands.
De spilte enda flere konserter med sitt nye materiale, og ble i tillegg omfavnet som et av Sveriges beste liveband.
Så er også Sahara Hotnights et suverent liveband. Det er også noe av problemet. Noen har omtalt musikken deres for festivalrock, og det er ikke så langt unna sannheten. De spiller rock, de kan muligens settes i samme bås som Dandy Warhols, delvis Backyard Babies, er tydelig inspirert av Stooges, Undertones og en hel drøss av arrorante, men likevel fengende semipunkrockere gjennom rockehistorien. Derimot har de låter som ikke fungerer på plate, men som sannsynligvis vil bli mottatt med stormende jubel av et konsertpublikum. Helt forståelig. Man kan derimot ikke tilpasse materialet live dersom man akter å gi det ut på plate.
Sahara Hotnights hadde kledd betydelig større doser fandenivolskhet og gnist. På for eksempel "Keep Up The Speed" finner du det. Der oser det av langfinger og deilig retroreferanser. Det er bare altfor få slike. Ta for eksempel "Down And Out". Der er det tilløp, men ender opp med et refreng som holder mål, mens det resterende av låta faller mellom stolene, rett i den pytten som tar seg av dvask, kjedelig blautrock. Da debutiveren og gløden strålte på "C’mon Let’s Pretend", er dette mye mer strømlinjeformet og vennlig. Ordinært om du vil.
Det er rett og slett ikke nok knallåter her. For å sammenligne med andre svensker som spiller rock - selv om de er av det noe tyngre slaget - har Hellacopters falt i noe av de samme fellene som Sahara Hotnights; de er vanvittig morsomme å oppleve live, men har egentlig altfor få virkelig gode låter.
Her er det attpåtil mangel på helt vanlig gode låter, og selv om du kan få rockfrysninger i nakken av noen av dem, hjelper ikke det når alt kommer til alt. Forhåpentligvis er de sintere og mindre live-orienterte ved neste møte. Mer rock rett og slett. Mer rock.
Lese, lese;
*Dandy Warhols-intervju
*Dandy Warhols, live
*Backyard Babies - Making Enemies Is Good
*www.saharahotnights.com
*The Flaming Sideburns - Hallelujah Rock’n’Rollah
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon