|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
William Hut - Scarlet EP
 [Rec 90/EMI] En av Bergens sjefsmelankolikere solodebuterer. "Intet nytt fra vestfronten," melder Propagandas mann på saken. 5/10
William Hut er kjent som vokalist og låtskriver i bergensbandet Poor Rich Ones. Nå har mannen bestemt seg for å gå solo. Med seg på prosjektet har han sjelefrender fra Magnet, Sister Sonny og Ai Phoenix. Et aldri så lite Bergen Melancholic All-Starlag med andre ord.
Singelen "Scarlet" er første radiolåt fra albumet "Road Star Doolittle". Låta er gitt ut på en EP sammen med låta "Belonging" som også er å finne på albumet, i tillegg til "On the Edge of Beauty" og "Yellow Cab" som kun finnes på denne utgivelsen.
Gamle William og kompisene hans er like lavmælte som før, og byr ikke på noen sjokkerende vendinger, derimot en liten håndfull koslige melankolidrypp. Litt sånn peis og tungt regn mot smårutete vinduer etter en emosjonelt krevende dag.
Som antydet: Omtrent som forventet av denne gjengen.
Tittellåta er designet for å fukte øyekroken, og, hvis du bærer på noe vondt, gi deg en liten klump i halsen. Som profesjonell lar jeg meg selvfølgelig ikke påvirke emosjonelt. Jeg er bare flink til å kjenne igjen de aktuelle virkemidlene og vurdere dem kvalitativt.
Det er en god melodi, William synger vart og sart, og strykerne kiler varsomt rundt et sårt hjerte. Det er rett og slett pent
gjort. Men ikke spektakulært på noen som helst måte.
Den litt mer strykerbelastede "Belonging" spiller på de samme
strengene, men ikke like effektivt. De repeterende melodilinjene blir en smule monotone, og mangelen på et skikkelig refreng gjør det ikke mye bedre. Et album i dette tempoet vil være vakkert, bevares, men definitivt uengasjerende, og til slutt uinteressant.
Bonussporene som skal lokke fansen til å kjøpe EP’en åpner med en overdrevet sutrete Placebo unplugged-sak. Den er bygd rundt forsiktig gitarspill, med en måneekkoeffekt som skal gi det hele et litt drømmeaktig preg. Regner jeg med.
Melodien er irriterende, William Hut har lagt Brian Molko-filter på stemmen sin, og teksten er barnslig. Muligens i et bevisst forsøk på ironi, men faen heller. I am so stupid. La, la, la, la, la.
Da er "Yellow Cab" en mye mer oppløftende affære. Med assosiasjoner til de nye lo-fi-favorittene i Sparklehorse, og et smakfullt arrangement hvor et lystig fløyteinstrument avløser de tyngre, mer
pompøse strykerne og messingblåserne, blir dette en godkjent avrunding av en EP som ikke byr på de store perlene.
*Poor Rich Ones - All Those Present EP
*Poor Rich Ones, So What!
*Placebo - Black Market Music
*Placebo, Rockefeller
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon