|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Robert Cray Band - Shoulda Been Home
 [Rykodisc/MNW] Gammel gitarhelt vingler mellom sterk, inspirert soulflyt à la Curtis Mayfield og tamme ekskursjoner i Clapton-land. Likevel: En gjennomgående posisitv overraskelse, denne. 6/10
Soul er så mangt i disse dager - fra futuristisk, hip-hop-infisert designer-funk (Aaliyah, Destiny¿s Child) via organisk nu-soul (D¿Angelo, Badu) til vellyden av hvite rockere som åpenbart har kommet på bedre tanker (Lambchop, Tindersticks). I en soul-sekk av den romslige typen kan Craig David ligge og kose seg side om side med Beck, og da bør det også være plass til en gammel sliter av Robert Crays kaliber i den, all den tid han leverer sin Memphis-baserte, vellagrede blues på det här viset. Tidvis treffer "Shoulda Been Home" akkurat der den sikter, og andre ganger bommer den utilgivelig stygt.
Mest slående er Crays stemme - vokalmessig ligger dette tett opp mot storheter som allerede nevnte Mayfield og ikke mindre gudbenådede Al Green. Frasering og melodilinjer løfter flere av låtene - sjekk bare åpningssporet "My Baby¿s Arms" og lange, seige "Out Of Eden". Vakkert, javisst. I tråd med dette er produksjon, arrangementer og også selve låtene gjennomgående smakfulle. Lyden er organisk, og Robert Cray Band fungerer overveinde - uten å overdrive i noen retning, egentlig - som et solid fundament for sjefens subtile, ømme utblåsninger.
Når dette er nevnt: Ikke alt ved denne skiva glitrer. På enkelte av låtene høres det helt enkelt ut som om Robert Cray er altfor glad i sin seksstrengede venn. I feil kontekst er kombinasjonen av (de i utgangspunktet glimrende enkeltkomponentene) gitar og masturbasjon dødelig, og når bluesen slapner til som verst her, frister det unektelig å reise over Atlanteren og denge litt vett inn i hodet (og gitaren) til n¿ Robert. Lyden av noen som kan, men ikke vil eller tør, er fryktelig trist - og den er tilstede her, på tre-fire av låtene.
Avslutningsvis: Jeg har en onkel som heter Rolf. Han bor på Hauketo, av alle steder. Jeg tror "Shoulda Been Home" er en plate han vil ha stor glede av, langt større enn undertegnede, faktisk. Lenge siden sist, Rolf, vi bør møtes en dag, drikke kaffe og brennevin og dig the blues, rett og slett. Eller hva?
*Bran Van 3000 - Discosis
*Destiny’s Child - Survivor
*Tindersticks - Can Our Love...
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon