|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
The Goo Goo Dolls - What I Learned About Ego,...
 Opinion, Art & Commerce (1987-2000) [Edel] The Goo Goo Dolls leide seg en varebil midt på 80- tallet og dro på dårlig betalte spillejobber. Hvis motellene ble for dyre sov og spiste de i bilen, og hygiene var avhengig av hjelpsomme fans som gadd å låne bort dusjen sin. Nå, cirka femten år senere kommer en 75 minutter lang oppsummering av bandets foreløpige biografi. 7/10
Det sies at The Goo´s har noe for alle og enhver, at de spiller heftig post punk med følelse og ærlighet og at de har vokst fra å spille bøllete barrom rock til å bli ekte stadion stjerner.
Plata "A Boy Named Goo" fra 1995 ble bandets vendepunkt. Balladen "Name" inntok første plassen på Billboardlista og en video av låta ble spilt til alle døgnets tider på MTV og VH-1. Over tre millioner eksemplarer solgte "A Boy Named Goo" og dermed befant ikke bandet seg lenger i undergrunnen. Videre fulgte Europa og turné før frontfigur Rzeznik fikk skrivesperre i 1998. Han ble spurt om å skrive en låt til filmen City of Angels med Meg Ryan og Nicholas Cage i hovedrollene, og etter intens jobbing kom han opp med låta "Iris". En låt som nesten ble spilt i hjel på amerikansk radio, men som likevel ikke befinner seg på "EOAC". Det gjør derimot "Name" og 21 andre låter fra bandets seks ulike album.
"EOAC" er en ganske så sjarmerende samling fra bandets utgivelser. Her er det pågangsmot og energi, gitarriff og rytme i catchy rockelåter og fengende poplåter. Til og med en og annen gråtkvalt ballade og en støyfri innspilling av "Two Days In February" fra Hold Me Up fra 1991. Vi får innblikk i bandets historie fra debutskiva "Goo Goo Dolls" fra 1987 til storsuksessen "Dizzy Up The Girl" fra 1998. Vi får stort sett det vi ber om, selv om trioen Johnny Rzeznik (gitar/vokal), Robby Takac (bass/vokal) og trommis Mike Malinin sier de har valgt ut låter som betyr noe for dem selv. Rzeznik begrunner platas ukonvensjonelle tittel med musikkbransjens kynisme. Gutta er blitt kloke etter vel 15 år i bransjen, og de er nok ikke langt unna sannheten når de hevder det er en skam at "Art" er det minst betydningsfulle ordet av de fire (Ego, Opinion, Art & Commerce).
Referansene til The Goo´s er mange. Noen har sammenlignet dem med blant annet Nirvana, men det synes jeg er å ta litt vel hardt i. Det er en større sammenheng mellom Paul Westerberg (The Replacements), Matthew Sweet og The Goo Goo Dolls enn drittøffe Nirvana. Jeg får også enkelte ganger assosiasjoner til The Afghan Whigs og til og med en småhipp Bryan Adams. Ok! Det er kanskje litt urettferdig å trekke frem Bryan Adams her for hvem vil vel likne på han??? Ikke jeg, ikke du og antakelig ikke The Goo Goo Dolls heller.
*Matthew Sweet - Time Capsule
*Pleasure Forever - Pleasure Forever
*Built To Spill - Ancient Melodies Of The Future
Kommentarer fra brukere
Legg inn en melding!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon