|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
Mavenalli Project - Blind Science
 [Toko/Tuba]Når man først hører etter høres dette ganske kult ut. Men er det egentlig kult når det må full skjerpings til for at man skal høre etter? Kanskje er ikke denne plata skapt for å lyttes til. Den fungerer i alle fall definitivt best når man bare lar den surre. 5/10
Britiske Mavenalli Project er perkusjonist Mav og
bassist/lydtekniker Ali, begge med en, ifølge egen
hjemmeside, solid bakgrunn fra diverse house- og
clubprosjekter. Sammen produserer de chilla house, tildels
med latinoelementer, tildels ispedd jazzsamples.
Plata åpner knall med leken og funky latinohouse
i "Espresso 4" ("So you’re from Peru. Won’t you help me
with my spanish lesson?"). Ved første lytt er det lett å
vente at denne låta skal sette standarden for en times tid
med lystig sommerhouse. Og mistanken fortsetter på neste
låt, en mer tilbakelent men allikevel solskinnsassosiert
affære. Her har de samplet jazzgitarimprovisasjon, og det
er lett å trekke paralleller til housebestselger St.
Germain. Fint egentlig. Men etter dette senker mørket seg
over Mavenalli Project. "Blow my Horn" passer inn i en
Kruder & Dorfmeister-mix, og jeg er dønn sikker på at jeg
har hørt trompetsamplen på en K&D-plate. Jeg klarer bare
ikke å huske hvilken. Dette er landskapet skiva beveger seg
i fra nå av, om enn med litt mer markante beats enn våre
østerrikske venner. Og det høres jo fint ut egentlig. Det
er bare så jævlig vanskelig å holde oppmerksomheten rettet
mot det. Man prøver å lytte litt, men så flyr en flue
forbi, eller et støvkorn kanskje, og vips har du noe helt
annet å tenke på. Fint å dagdrømme til, men umulig å lytte
til. Dermed flyter flesteparten av låtene mer eller mindre
over i hverandre. Omtrent på samme måte som alle Cafe del
Mar-platene gjør det.
Det er altså ingenting revolusjonerende med verken sound
eller konsept på denne plata. Det hele står og faller altså
på om de er i stand til å snekre sammen gode låter.
Mavenalli fremstår i den sammenheng mer som håndverkere enn
som kunstnere. Som håndverkere gjør de en upåklagelig jobb.
De har samlet gode råmaterialer, og de snekrer dem sammen
med stø hånd etter en gjennomtenkt plan. Feilfritt faktisk.
Men det er liten vilje til å eksperimentere, og arbeidet er
omhyggelig blankpolert. Alle kanter er fjernet, alle ru
overflater er pusset. Resultatet blir ei skive som
umiddelbart kan likes, men som ikke har de små kroker og
kriker som gjør at den kan høres om og om igjen uten å
falme.
*Nitin Sawhney - Prophesy
*Nils Petter Molvær - Recoloured
*Diverse - Barfly II
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon