|
|
 |
 Du er her: propaganda.net-> Musique |
 |
|
|
|
|
 |
|
The Strokes - Is This It
 [RCA/BMG] Dette er så definitivt "It". Den kuleste skiva jeg har hørt på siden godt inn i det forrige århundre. Believe the hype. 10/10
NME gikk ned i knestående etter første singel og hyllet The Strokes som det største som har skjedd siden Oasis, og et samlet britisk pressekorps var ikke sene om å følge etter.
Selvsagt er presisjonen upåklagelig, det har vel sjelden vært større behov for en ny rock'n'roll-åpenbaring, men forklaringen stikker langt dypere enn som så.
The Strokes er på mange måter et retro-band som peker på Television, The Velvet Underground og The Stooges, deres eksplosjonsartede ankomst inn i den allmenne musikkbevissthet tåler sammenlikning med både Nirvana og Oasis, men likevel vil jeg påstå at The Strokes representerer en ytterligere dimensjon. Dette er bandet som på mange måter har alt. De har riffene, en sinnssynkt fet vokal, brilliante melodier og ikke minst en karismatisk utsråling vi bare har sett fra svenske The Hives.
Alt dette kunne jeg imidlertid ha skrevet før jeg hørte hele plata.
Jeg kan si det sånn som at singelen som startet det hele, "The Modern Age", ikke en gang er blant de beste låtene på plata. Det til tross for at det er en fantastisk låt. Årets beste singel så langt er kanskje den hvor inspirasjonen fra The Velvet Underground er mest markant. Uten at det skader den, snarere tvert imot.
Men så kommer låtene trillene ut av høyttalerne, den ene bedre enn den andre.
"Soma" er en roligere, mer laidback låt, som putter et fårete smil på leppene dine, og som sender deg hodestups inn i gode tanker og deilige vibber.
"Someday" skulle ha kommet før sommeren, og den burde ha vært påtvunget alle som "årets sommerhit". Deilig feelgoodrock for solskinnsdagene. Spill denne høyt når nettene blir lengre og kveldene kalde, så skal jeg garantere solskinn inn i stua.
Det absolutte høydepunktet på skiva, den kuleste låta jeg har hørt siden jeg tok turen ut av min mors livmor en gang for en haug år siden, er imidlertid "Last Nite". Maken til gromlåt har jeg lett lenge etter, og endelig har jeg funnet den. Jeg har den siste uka hisset på meg kjæreste, kolleger, naboer og medbillister mens jeg har spilt denne hva remmer og høyttalere har holdt på kontoret, i bilen og hjemme. Dette er låta de skal spille når jeg begraves. Inne i kista mi.
Singel nummer to fra plata, "Hard To Explain" er den låta bandet burde åpne en hver konsert med, eventuelt første ekstranummer. Dette er en låt som definerer The Strokes, med raske, deilige riff og en gitarlinje som treffer litt skeivt, men utvilsomt perfekt, en slepen og skrapende vokal som er perfeksjonert i sin uhøytidelighet, og en helhet som tvinger smilet over i en ufrivillig lykkelig latter.
Deretter følger en halv-politisk gladsang om New York-politiet, "New York City Cops" They're Not To Smart. Her minner The Strokes litt om nevnte The Hives. Litt 70-talls gladrock rett og slett.
Bandet avslutter med låta "Take It Or Leave It". Ringen er sluttet. Varene er levert. Og ta dem for all del i mot. I navnet til alt som er hellig. Denne plata skal du ha eller så sender vi noen etter deg.
*The Strokes, Quart
*www.thestrokes.com
*Joshua - The Teardrop Trio
*Catatonia - Paper Scissor Stone
*The Beta Band - Hot Shots II
*Built To Spill - Ancient Melodies Of The Future
Kommentarer fra brukere
Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utskriftsvennlig versjon